Tankefull
Heisann.
I dag satt jeg og tenkte litt over dette med å ikke se og frihetsberøvelsen jeg delvis og periodevis føler jeg opplever.
det å ikke se, gjør at jeg føler meg tidvis mobiltetshemmet mer enn synshemmet. det er ikke nødvendigvis det å ikke se som i seg selv er tfordringen, men resultatet av det å ikke se.
det at du ikke kan engang finne de varene du vil ha i en butikk, uten noens hjelp. Faktisk er netthandling sånn sett mer rettferdig. der slipper vi ofte å stå i køer og kan skaffe samme ifnormasjon og spørre ekstra på mail og som oftest har bedriftene også tid til å svare, siden de jo vil selge. ;-)
Ikke det at ikke butikker også er flinke. Jøss, jeg kjenner butikkansatte, som strekker seg mer enn langt for å bidra og er evig takknemlige for det de gjør
Men det er slitsomt å leve slik at man er avhengig av andre.
Mine valg får hele tiden konsekvenser for andre og også meg selv.
Jeg mener ikke at det til en hver tid føles slik, men av og til har jeg så lyst til å få være spontan og bare gjøre noe ut i fra ren og skjær lyst. Kaste meg på flyet til London og shoppe i to dage rog dra hejm.
Jeg vet jo ikke om jeg ville gjort det, dersom jeg kunne det, men likevel.
Jeg vil kunne besøke noen uten å planlegge alle detaljer. Joda, hvis man er tøffere enn meg, gjør man nok det i større grad, men jeg er ikke tøffere enn meg. ;-)
Jeg reiser masse jeg. Føler faktisk at det er noe av det jeg på et vis mestrer, men det må jo planlegges uansett. Skal jeg skifte transportmiddel, må jeg finne ut vhordan jeg får gjort dette på en fornuftig måte. Hvis ikke, er jeg like langt. ;-)
Jeg kan selvsagt ta ting på sparket og satse på fleksible medpassasjerer og deres velvilje osv. men det er liksom ikke helt min greie bestandig.
vel.. vel, dette var dagens dråper av "reallife" for meg.
I dag satt jeg og tenkte litt over dette med å ikke se og frihetsberøvelsen jeg delvis og periodevis føler jeg opplever.
det å ikke se, gjør at jeg føler meg tidvis mobiltetshemmet mer enn synshemmet. det er ikke nødvendigvis det å ikke se som i seg selv er tfordringen, men resultatet av det å ikke se.
det at du ikke kan engang finne de varene du vil ha i en butikk, uten noens hjelp. Faktisk er netthandling sånn sett mer rettferdig. der slipper vi ofte å stå i køer og kan skaffe samme ifnormasjon og spørre ekstra på mail og som oftest har bedriftene også tid til å svare, siden de jo vil selge. ;-)
Ikke det at ikke butikker også er flinke. Jøss, jeg kjenner butikkansatte, som strekker seg mer enn langt for å bidra og er evig takknemlige for det de gjør
Men det er slitsomt å leve slik at man er avhengig av andre.
Mine valg får hele tiden konsekvenser for andre og også meg selv.
Jeg mener ikke at det til en hver tid føles slik, men av og til har jeg så lyst til å få være spontan og bare gjøre noe ut i fra ren og skjær lyst. Kaste meg på flyet til London og shoppe i to dage rog dra hejm.
Jeg vet jo ikke om jeg ville gjort det, dersom jeg kunne det, men likevel.
Jeg vil kunne besøke noen uten å planlegge alle detaljer. Joda, hvis man er tøffere enn meg, gjør man nok det i større grad, men jeg er ikke tøffere enn meg. ;-)
Jeg reiser masse jeg. Føler faktisk at det er noe av det jeg på et vis mestrer, men det må jo planlegges uansett. Skal jeg skifte transportmiddel, må jeg finne ut vhordan jeg får gjort dette på en fornuftig måte. Hvis ikke, er jeg like langt. ;-)
Jeg kan selvsagt ta ting på sparket og satse på fleksible medpassasjerer og deres velvilje osv. men det er liksom ikke helt min greie bestandig.
vel.. vel, dette var dagens dråper av "reallife" for meg.
Kommentarer:
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=2294473
http://app.blogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=2294473