fin søndagstur og om å hilse.
Vi har vært ute og gått en kjempe fin formiddagstur i sola i dag. Det var rundt 5 minusgrader og sol.
Mange andre folk også ute i dag som gikk tur. Snakket med et par og hilste på mange. Flere skrøyt av hunden ved passering og jeg smilte sa tusen takk og vi gikk videre hver vår vei. Men det er ikke så mye som skal til, for å lyse opp hverdagen. Jeg setter hvertfall veldig pris på et hei og en hyggelig kommentar.
Husker det fra den første jobben min også. Trolig ekstra godt fordi jeg var fersk og usikker. Noen hilste bestandig. Jeg pleide ofte møte en av sjefene i Blindeforbundet i heisen på vei opp til mitt kontor. Han pleide alltid hilse og spørre om ting gikk bra. Han spurte kanskje om det var snø på Lillehammer og for meg var det et bevis godt nok, for at han faktisk gjenkjente meg og husket at jeg hadde fortalt at jeg kom fra Lillehammer. Jeg hadde lite direkte kontakt med han og de andre i ledelsen, men det var godt å bli sett og hyggelig å oppleve at noen husket og så en. Så fikk det heller være at enkelte andre ikke en gang etter et år i samme korridor hilste eller brydde seg. Det ble viktigere med de som faktisk gjorde det.
Selv er jeg lite flink til det der med å hilse Mye fordi jeg er litt usikker på hvem folk er om de ikke har sagt noe. egentlig burde man bare hilse og ikke tenke over om folk kjenner en eller ikke. For egentlig er det jo hyggelig for begge parter.
Jeg skal prøve være flinkere, for jeg vet jo hvor hyggelig det er!
Dagens sitat:
"Blomsten er plantens smil.
Peter Hille"
Mange andre folk også ute i dag som gikk tur. Snakket med et par og hilste på mange. Flere skrøyt av hunden ved passering og jeg smilte sa tusen takk og vi gikk videre hver vår vei. Men det er ikke så mye som skal til, for å lyse opp hverdagen. Jeg setter hvertfall veldig pris på et hei og en hyggelig kommentar.
Husker det fra den første jobben min også. Trolig ekstra godt fordi jeg var fersk og usikker. Noen hilste bestandig. Jeg pleide ofte møte en av sjefene i Blindeforbundet i heisen på vei opp til mitt kontor. Han pleide alltid hilse og spørre om ting gikk bra. Han spurte kanskje om det var snø på Lillehammer og for meg var det et bevis godt nok, for at han faktisk gjenkjente meg og husket at jeg hadde fortalt at jeg kom fra Lillehammer. Jeg hadde lite direkte kontakt med han og de andre i ledelsen, men det var godt å bli sett og hyggelig å oppleve at noen husket og så en. Så fikk det heller være at enkelte andre ikke en gang etter et år i samme korridor hilste eller brydde seg. Det ble viktigere med de som faktisk gjorde det.
Selv er jeg lite flink til det der med å hilse Mye fordi jeg er litt usikker på hvem folk er om de ikke har sagt noe. egentlig burde man bare hilse og ikke tenke over om folk kjenner en eller ikke. For egentlig er det jo hyggelig for begge parter.
Jeg skal prøve være flinkere, for jeg vet jo hvor hyggelig det er!
Dagens sitat:
"Blomsten er plantens smil.
Peter Hille"
Kommentarer:
Postet av: Eugenie
Høres ut som dere hadde en fin søndag.
Jeg treffer også folk på min vei som sier hei. Men som oftest er det i forbifarta på fortauet, og jeg vet ikke så ofte hvem de er. Koselig er det uansett, og jeg svarer alltid.
Utrolig hvor mye et lite ?hei? betyr.
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5660973
http://app.blogg.no/trackback/ping/5660973