Hunder er interesante dyr.
Det kanskje underligste jeg kan huske fra alle mine år med hunder, er min første hund.
Jeg var på en ti dagers ferietur uten hunden og mine foreldre var hundevakter.
Den første dagen sturet han skrekkelig. Lå foran døra og om de fikk han opp i stua med lokking og luring, løp han ned trappa i vill glede, hver gang han hørte en bil, som han håpet skulle komme hjem med meg.
De tre neste dagene var han sturen og uengasjert. Lå i kurven sin og sløvet når de ikke engasjerte han i noe.
Femte dagen kl. 10.15 begynte han å pipe og traske rastløs rundt. Mamma som var hjemme forsøkte få han til å gå og legge seg, men han ville ikke. Hun gikk ut for å lufte han og hunden stod bare og så ned mot veien og pep. Ingen hund å se. Mamma var noe oppgitt for det var fortsatt drøye fem dager til jeg skulle komme hjem. Da Pappa kom hjem fra arbeid, sa hun "noe er galt". hunden lå nå foran døra og nektet rikke seg untatt om det kom en bil da han hoppet og spratt og ville ut for å se.
En time senere, kom jeg uventet hjem. Jeg ble nokså overrasket over mine foreldres lite forundrede respons. Jeg hadde blitt syk og kl. 10.00 hadde vi bestemt at jeg skulle pakke sammen sakene mine og reise hjem. Vi var drøye 5 timer transportvei unna og dette var før mobilen var vanlig. Så ingen hadde varslet dem.
Vel ingen andre enn hunden, som jo hadde rett.
For han viste ikke slik rastløs oppførsel igjen.
Hvordan han visste at jeg kom hjem, vil vel for alltid være et mysterium for meg. Men at jeg fortsatt undrer meg over det er helt klart.
Og hvis noen kunne gi en logisk forklaring er det jo kjempe fint. ;-)
Jeg var på en ti dagers ferietur uten hunden og mine foreldre var hundevakter.
Den første dagen sturet han skrekkelig. Lå foran døra og om de fikk han opp i stua med lokking og luring, løp han ned trappa i vill glede, hver gang han hørte en bil, som han håpet skulle komme hjem med meg.
De tre neste dagene var han sturen og uengasjert. Lå i kurven sin og sløvet når de ikke engasjerte han i noe.
Femte dagen kl. 10.15 begynte han å pipe og traske rastløs rundt. Mamma som var hjemme forsøkte få han til å gå og legge seg, men han ville ikke. Hun gikk ut for å lufte han og hunden stod bare og så ned mot veien og pep. Ingen hund å se. Mamma var noe oppgitt for det var fortsatt drøye fem dager til jeg skulle komme hjem. Da Pappa kom hjem fra arbeid, sa hun "noe er galt". hunden lå nå foran døra og nektet rikke seg untatt om det kom en bil da han hoppet og spratt og ville ut for å se.
En time senere, kom jeg uventet hjem. Jeg ble nokså overrasket over mine foreldres lite forundrede respons. Jeg hadde blitt syk og kl. 10.00 hadde vi bestemt at jeg skulle pakke sammen sakene mine og reise hjem. Vi var drøye 5 timer transportvei unna og dette var før mobilen var vanlig. Så ingen hadde varslet dem.
Vel ingen andre enn hunden, som jo hadde rett.
For han viste ikke slik rastløs oppførsel igjen.
Hvordan han visste at jeg kom hjem, vil vel for alltid være et mysterium for meg. Men at jeg fortsatt undrer meg over det er helt klart.
Og hvis noen kunne gi en logisk forklaring er det jo kjempe fint. ;-)
Kommentarer:
Postet av: Eugenie
hehe, der er ikke alt som skal forklares :-)
Selv er jeg nok av dem som ikke tror hunden visste at du skulle komme hjem, men tror at hunden bare var ekstra rastløs den dagen. Siden vi ikke vet hvordan
hunden ville oppført seg de neste dagene dersom du hadde vært borte tiden ut, så får vi nok ikke svar.
Postet av: Tone
Nei, men underlig er det.
;-)
Postet av: Eugenie
Jepp!
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/trackback/ping/5693535
http://app.blogg.no/trackback/ping/5693535