tillitt og om å støtte hverandre

Det er 4. juledag. Vi er klare for mer vanlige dager.

Leiligheten trenger en liten shining og kroppen trenger bevegelse.

Det  har vært tragisk å være fotgjenger over tid nå. glatt som fy på alle gangarealer. Noe bedre akkurat der folk går mye, men likevel.

Men jeg savner turrunden min. Og regner også med at Mia savner den.turrunden er vårt fristed. en liten runde, som gir oss en god blanding av jobb og litt snusetid for Mia, som gir lukter, naturfølelse, glede og nærkontakt med hver eneste endring året rundt.

Og turrunden kan forlenges i alle retninger om dagen tiden og lysten tillater det. Kanskje derfor vi er så glad i den.

I dag var det fint å gå i starten, helt til vi kom til en sti. der var det glatt, veldig glatt og det går også oppove. Her pleier Mia å få gå i langt kobbel for å snuse, men dette gikk ikke i dag. Jeg trengte henne til å være med og hjelpe med orientering. Så vi startet på bakken. I starten gikk det ganske fint. Men etter at vi hadde kommet godt over halvveis, stod det helt stille for oss. Mia skled og skled og jeg holdt henne selvsagt fast og støttet henne. Jeg hjalp henne og hun hjalp meg oppover. et skritt var det jeg som stod og sperret henne fra å falle, neste skritt hjalp hun meg videre. Og slik, "hånd i hånd" kom vi oss opp.

Jeg kjente at når hun ble litt usikker, hjalp mine oppmuntringer henne.

Og jeg merket at hun så seg godt for, slik at jeg skulle ha tryggest mulig plassering av mine bein også.

Vel oppe, var veiene bedre. Mia kunne slappe litt mer av både fysisk og psykisk. Hun bad da om å få gå over til en grøftekant og gjøre fra seg. Full forståelse fra meg for det naturlige behovet.

Det er noe eget i å kjenne på tillitten mellom oss, når det skjer ting som ikke er 100% som det pleier.

 

vel hjemme en stund senere, takknemlig kler jeg av meg ytterjakka og kjenner på gleden av å samspille med en hund, som gleder seg over å løse. en hund som tydlig er stolt når vi kommer oss fram sammen. Jeg vet jeg er heldig, som kan dele så fine stunder med Mia. 

 


Kommentarer:
Postet av: Kristin Ellstrom

Hei Tone og Mia! Fint a lese bloggen :-D Her ligger IGGY (The Seeing Eye valp) foran meg ved peisen og jeg leser og humrer... kan foele kaoset i bakken, men ogsaa gleden ved a komme gjennom. Iggy og jeg har en toff uke foran oss, han er ca 1 aar og er blitt for sterk for meg egentlig... Vi fulgte Johan til toget i sted og Iggy ville med inn. Jeg foek avsted som en filledukke... Jeg maa nok satse pa overbevisende stemmebruk.. Ser fram mot neste blogg :-D

28.12.2015 @ 22:03
URL: http://kristinellstrom.com

Skriv en ny kommentar:

Navn
Husk meg ?

E-post:

URL:

Kommentar:

Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://blogsoft.no/trackback/ping/46898386