nattens små surretanker
Ja, da er det min tid på døgnet. Det er godt over midnatt og jeg må innrømme at det er ofte jeg er våken på denne tida av døgnet
det fine med natta er at det er stille og ingen forstyrrelser. Man kan sitte i fred og ro og gjøre det man har lyst til. Blogge for eksempel.
eller mer nyttige ting, dersom deter det man ønsker.
Akkurat i kveld funderer jeg på litt rundt det å være ansvarsperson. Det er klart som voksne har vi alle ansvar for egne valg og egne liv, men noen får mer ellr mindre bevisst mer ansvar og plikter enn andre. enten de er ledere i organisasjon, jobb eller de er foreldre eller de har ansvar for andre på andre måter. Hva er ikke så viktig. det jeg tenker rundt er det å ta og få ansvar.
Det å være en som andre regner med stiller opp og gjør masse. Det er på den ene siden veldig hyggelig å kunne bidra med kunnskaper og være støttespiller og gi av seg selv. På den andre siden, så forplikter det. du kan ikke bare " bli borte" for dem som er vant til å få støtte. På den andre siden er det jo heller ikke tvil, om at de som gir mye også har behov for å få. Selvsagt er det å gi også å få, så der er det en viss utjevning, men er man for eksempel i en situasjon, der man støtter noen som er i en tøff periode av livet på et eller annet vis, er det viktig å ha et fristed å få andre impulser.
Jeg har også litt erfaring i eget liv, for at det du gir, er det du får. Du høster det du sår sies det og delvis er det rett. Det er ikke det samme som at man får som fortjent, men er man generelt en positiv person, får man ofte positiv respons.
Er man en typisk ja person, får man også ofte mer og mer oppgavr. På godt og vondt. for da er det viktig å klare å si nei, før det blir for mye. Det er ikke enkelt, men det er viktig lærdom.
Det er også krevende for dem som er vant til å påta seg ting, å klare å deligere. Akkurat det vet jeg mye om. Det er så lett å overta oppgaver som ikke er løst bare for å få dem løst. Det eneste den andre personen lærer, er at venter jeg, så kommer "mamma" og rydder for meg.
Dette er visst grunleggende å lære seg i forhold til barneoppdragelse.
Jeg har for eksempel valgt å dirigere en god del telefoner om mobilen. Slik kan jeg vite hvem jeg prater med før jeg tar telefonen og ser jeg at "nei, jeg kan ikke bidra akkurat nå" så lar jeg heller være og lar svareren ta telefonen. Andre ganger tar jeg den ikke fordi jeg er opptatt. jeg velger å la det være mitt valg. Mens hjemmetelefonen føler jeg at jeg må ta i større grad.
Noen sier jeg er slem, men jeg mener at jeg faktisk er snillere, som ikke gir vedkommende negative responser, men ingen respos. Ingen skalvære nødt til å være tilgjengelig hele døgnet. Det skal ikke være nødvendig, for de av oss, som ikke har livsvitige jobber.
Man må være god til å sette grenser også og det er ikke like lett, men det er viktig.
Noen ganger gjør det at man vet at man kan velge å si nei, at man også lettere sier ja. Handler om tillitt og at ikke "fallhøyden" blir så høy!
Dagens sitat:
Hvorfor vasker vi badehåndklær? Jeg mener, er vi ikke rene når vi bruker dem? Og hvis vi ikke er rene, hva er da vitsen med å dusje...
"
det fine med natta er at det er stille og ingen forstyrrelser. Man kan sitte i fred og ro og gjøre det man har lyst til. Blogge for eksempel.
eller mer nyttige ting, dersom deter det man ønsker.
Akkurat i kveld funderer jeg på litt rundt det å være ansvarsperson. Det er klart som voksne har vi alle ansvar for egne valg og egne liv, men noen får mer ellr mindre bevisst mer ansvar og plikter enn andre. enten de er ledere i organisasjon, jobb eller de er foreldre eller de har ansvar for andre på andre måter. Hva er ikke så viktig. det jeg tenker rundt er det å ta og få ansvar.
Det å være en som andre regner med stiller opp og gjør masse. Det er på den ene siden veldig hyggelig å kunne bidra med kunnskaper og være støttespiller og gi av seg selv. På den andre siden, så forplikter det. du kan ikke bare " bli borte" for dem som er vant til å få støtte. På den andre siden er det jo heller ikke tvil, om at de som gir mye også har behov for å få. Selvsagt er det å gi også å få, så der er det en viss utjevning, men er man for eksempel i en situasjon, der man støtter noen som er i en tøff periode av livet på et eller annet vis, er det viktig å ha et fristed å få andre impulser.
Jeg har også litt erfaring i eget liv, for at det du gir, er det du får. Du høster det du sår sies det og delvis er det rett. Det er ikke det samme som at man får som fortjent, men er man generelt en positiv person, får man ofte positiv respons.
Er man en typisk ja person, får man også ofte mer og mer oppgavr. På godt og vondt. for da er det viktig å klare å si nei, før det blir for mye. Det er ikke enkelt, men det er viktig lærdom.
Det er også krevende for dem som er vant til å påta seg ting, å klare å deligere. Akkurat det vet jeg mye om. Det er så lett å overta oppgaver som ikke er løst bare for å få dem løst. Det eneste den andre personen lærer, er at venter jeg, så kommer "mamma" og rydder for meg.
Dette er visst grunleggende å lære seg i forhold til barneoppdragelse.
Jeg har for eksempel valgt å dirigere en god del telefoner om mobilen. Slik kan jeg vite hvem jeg prater med før jeg tar telefonen og ser jeg at "nei, jeg kan ikke bidra akkurat nå" så lar jeg heller være og lar svareren ta telefonen. Andre ganger tar jeg den ikke fordi jeg er opptatt. jeg velger å la det være mitt valg. Mens hjemmetelefonen føler jeg at jeg må ta i større grad.
Noen sier jeg er slem, men jeg mener at jeg faktisk er snillere, som ikke gir vedkommende negative responser, men ingen respos. Ingen skalvære nødt til å være tilgjengelig hele døgnet. Det skal ikke være nødvendig, for de av oss, som ikke har livsvitige jobber.
Man må være god til å sette grenser også og det er ikke like lett, men det er viktig.
Noen ganger gjør det at man vet at man kan velge å si nei, at man også lettere sier ja. Handler om tillitt og at ikke "fallhøyden" blir så høy!
Dagens sitat:
Hvorfor vasker vi badehåndklær? Jeg mener, er vi ikke rene når vi bruker dem? Og hvis vi ikke er rene, hva er da vitsen med å dusje...
"
Kommentarer:
Trackback
Trackback-URL for dette innlegget:
http://app.blogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=4358763
http://app.blogg.no/index.bd?fa=tb.add&id=4358763