Litt av en flelse.

I dag stod jeg med boka jeg har jobbet med i tre r i hnda. Plutselig var den blitt til en virkelig hndfast bok.
Og jeg tror smilet mitt var veldig bra. ;-)
Tilfeldighetene ville ha det til at journalisten fra lokalavisa var her for intervjue meg om boka samtidig, s det ble mulig ogs f vist fram boka.
Jeg fler vel dette som en tosidig dag. P en mte er det stor glede hos meg over at boka faktisk er ferdig. At det ble en bok av ideen fra Doffens forvertsmamma. P den andre siden, er det litt skremmende stikke nesa si s tydelig fram og vite at det kan koste mye kritiske rster. Det vil alltid vre misunnelige mennesker og det vil alltid vre noe som kan kritiseres. enten det er feil foto, feil ord her og der, rare beksrivelser, osv. osv. Men heldigvis har tilbakemeldingene heldigvis vrt svrt positive.
bokforside

Klesvask og barnepass (del 3 av 3) [

-Nei, det 'ke sant, tenker han. Karl er borte. -Je snudde ryggen te han i noen sekunder mens je svmte og han borte! Han stirrer og stirrer utover der
han sist s kameraten og han som han tenker p som broren sin.
Han kjenner at trene kommer. Svakt oppe fra skrenten, hrer han Kristine rope p han selv og Karl. Han lfter hodet og roper et -Kristine, hjlp! Stemmen
brer ikke.
Han hakker tenner og ser inn mot land. vannet er s kaldt og han er s redd.
Hvor er Karl?
Igjen lfter han hodet og roper. Men stemmen brer ikke gjennom grten.
Han mister flelsen av tid. Det eneste han kjenner er sola som varmer ryggen hans og steinen han ligger p. Han vet han burde svmme til lands og f tak
i hjelp, men han er livredd. Ser ingenting til Karl.
Etter en lang stund klarer han endelig ake seg ned i vannet igjen og svmmer til lands. Vannet renner av klrne. Ansiktet er hvitt og han skjelver. Han
hakker tenner og ser seg rundt.

Kristine kommer nedover stien. Hun fr ye p han og setter opp farten. Hun roper.
- som du ser ut. Mor har vrt bekymra for dk. driv du med her nere?
Hun ser hvor vt han er og det livredde ansittet hans.
-Hvor han Karl? Hun kjenner et hardt tak rundt hjertet. mnstrer gutten.
-Je ville itte ut p stokka engong. Je veit at dm farlige. Je sku ha sttt p mitt. Eirik grter n. Snrr og trer blander seg med vannet i barneansiktet.

-Han Far kjem te bli s sint. Han hakker tenner og ser skrekkslagen ut mot omrdet han sist s Karl.
-Je er eldst og sku passa p'n Karl. Det siste kommer som en tynn piping. Hun ser forvirret p han.
- det du meiner? Hun snur seg mot stranda og roper -Karl? Ser skoene hans pent satt mot en stein langt inne p stranda. Hun blekner.
-Hvis dekk tulle med meg n, blir jeg virkelig arg.
-Je trudde han ville klare komme seg opp. Han kunne jo svmme! Han m ha ftt noe hardt i huet. Eirik ser p henne. hun ser skrekken i ynene hans.
Hun griper i gutten skulder mest for ha noe sttte seg til. det gr rundt for henne.
- re du sier? Klatra dekk p stokka og datt utti? Kom her, n ska du vise meg du sist s'n Karl. De gr sammen bortover stranda.

Mor har satt seg p vedkassa. Det er liksom hennes plass. Hun har alltid trivdes godt i ovnsvarmen. -Je og katta, smiler hun for seg selv. -Lurer p
det blir ta Onga.
Hun har s smtt begynt bli urolig.
Det knirker i dra. Kristine kommer inn. Hun skyver Eirik foran seg og er vt til skinnet. Samme er smgutten.
- 're forno? Mor tenker at dette minner henne om en hendelse fra hun var liten jentunge. en kamerat av broren hennes, drukna under isfiske p mjsa.
Ansiktet til broren, da han kom hjem for f hjelp fra de andre liknet de ungene har n. redselen i ynene til Eirik, tyder ikke godt.
-Mor, je fant Eirik ned ved stranda.
-Ja, je ser dekk blaute be to.
-Mor, je fant itte han Karl, men han Eirik sg at han forskte klatre opp at p stokka og trur at han drukna. Kristines stemme er presset til det ytterste.
Hres ut som den kan sprekke hvert yeblikk, som en hersestreng som skal til ryke.
-Nei! Morens utrop er fullt av bde sinne og fortvilelse. Eirik sj p meg! sei at det itte sant. du helt sikker?
Eirik ser tanten i ynene. han ser skrekkslagen ut, men mumler. Je sg at'n prvde komme opp p stokka og plutselig var han borte. Je og Kristine har
lett etter'n men vi finn'n itte.
Morens reaksjon er overraskende rolig. -Kristine g og f p deg trre klr, s hent'n Holger og forklar som har hendt. S gr du opp og fr tak i lensmann.

-Men Mor ska vi gjra! Kristine er fortvilet.
-Kara ska sokne, sier mor stille. Og du Eirik du gr hjemat og fr p deg noe trt og kommer s hit att for hjelpe til med peke ut rette plassen for
kara.
Moren reiser seg og gr.

En time senere str hun ved klesnorene og ser utover stranda. Fire karer har mttes der nede med lange staker. De skal sokne etter gutten. Strmen er sterk
s de vet ikke om de vil finne, men de skal og m forske. er de heldige har ikke strmmen ftt tak i gutten.
To av mennene har gtt ut i en robt.
Eirik har pekt ut for dem hvilke stokker de hoppet fra og hvor han sist s Karl. Mennene har sindig lagt en plan og startet opp arbeidet.
Moren kjenner at alle musklene i kroppen nsker protestere. Beina nsker ta henne ned og armene vil holde rundt barnet. Hun vil skru tida tilbake. Nekte
han g ned p stranda. Hun verker etter f endre situasjonen!
Hun fantaserer om se han komme lpende og sprre - driv dm med Mor? Hun hrer stemmen hans i hodet.
Samtidig vet hun at hun lite kan gjre akkurat n. Hun har god utsikt der hun str og sokning er mannfolkarbeid.
Hennes lille gutt. Hun ser han for seg slik han lp til skolen i dag tidlig. Skoleveska over skulderen og et blidt drag i ansiktet. Hun kjenner trene
renne og hun trker dem med forkleet.
-Je hadde ingen miste, sier hun ut i lufta.
-Je nekte for at detta e sant!
Hun ser lensmannen bye seg og stirre ned i vannet. Hun hrer ropet.

-en lyt vera sterk, sjlv nr livet er som hardest. hvisker hun til seg selv.

S har de allts funnet Karl. Hun gr ned mot stranda for mte karene. Ryggen er rank og holdningen bestemt. Kun den som ser ynene hennes, kan se den
fortvilelsen og sjokket som gjenspeiler seg der.

Klesvask og barnepass (del 2 av 3) [

Mor er p vei hjemover. ryggen verker. En hel dag med storvask p storgrden kjennes i kroppen.
Hun var heldig i dag at det var innearbeid. Som oftest er det utearbeidet de tilkaller henne for delta i.
Pengene de tjener p arbeidet hennes p grden, er kjrkomne, men arbeidet kan vre noks hardt.

-Je lure p om a Kristine vann ta kla i dag. Hun setter opp farten. Snart hjemme n.
Hun svinger nedover mot garden de bor p. Gr forbi broren, som holder p reparere et gjerde.
Hun hilser og sier -Fint arbeidsvr i dag.
-Ja. Holger retter seg opp og ser p ssteren.
-Har du vori p storgrden slitt og trla i dag? glimtet i yet er der som alltid.
Hun smiler. -Joda, husvask i dag. Det kjem fintfolk til dm i fra byn etter sankthans og alt mtte sjlvsagt vra presangtabelt.
De ler. Han trker svette av panna og smiler mot henne.
-Jass, byfolkan kjem i r og.
Hun nikker.
-og kara dine? dm i skauen?
-, ja, bde n Olaf og n Sven. dm prata p at det vart seint i kveld, s je vente dem itte hemmat fr seint vorle.
-Ja, en fr nytte finvret. Han sttter seg mot gjerdet og tenner seg en rullings.
-Har du sett no tel smgutta? Hun bekymrer seg alt for mye over hva de to jevnaldrnede fetterne kan finne p.
Eirik er mer som moren sin Martha. Stille og forsiktig, men Karl har arvet alle egenskapene til mennene i hennes slekt.
Han finne sikke redd og er en nysjerrig gutt, som utforsker med stor iver og intensitet alle verdens ting. Han er til en hver tid full av blmerker og
skitten s snart han er ute av dra.
-Nei, je har itte sett dm sea dm kom fra skolen. Dm kom seint i dag. har nok funni p noe spik p vegen hemmat. Dm var mkkete som griser da dm flaug
forbi her. Je ska ta fatt'n Eirik om han har vore innblanda i noe streker igjen.
Han rister p hodet. Hun ser med et med et stikk av overraskelse, at han har ftt gr stenk i tinningene.

Hun vet Holger er hard med guttungen sin, men hun selv har alltid vrt svrt glad i storebroren. Hun vet han bare bekymrer seg for gutten og at han skal
bli for vill og ustyrlig som han selv var.
Hun kunne fortalt guttene et og annet om hva Holger kom opp i som gutt, men det ville han ikke like.

De to guttene var senest i forrige uke innblandet i et slagsml med to nabogutter. Eirik kom hjem blodig og fl og Holger hadde ikke satt pris p dette.
At Karl kom hjem og s verre ut enn eirik tok hun forsvidt med ro. Han var en tff gutt og mtte vente seg motstand.
-Send Eirik hjemat nr du ser'n sier Holger og de to skilles.

-vr forsiktig, sier Eirik. Karl ser litt skremt ut, men klarer gjenvinne balansen. Eirik og prver fotfestet sitt og kjenner han klarer holde balansen
fint. Unngr med flid se ned i det kalde vannet.
Eirik tenker, at Karl nok er minst like redd som han selv, men fester blikket p husene opp bakken, for slippe se Karl i ynene, mens han forsitktig
flytter seg .
For dette er med et alvor. Strmmen er sterk og stokkene kan rulle om de kommer i bevegelse.
Stokken vipper plutselig faretruende. Eirik ser med skrekk at Karl ikke klarer f skikkelig fotfeste. Stokken gr rundt og begge guttene gr med et plask
i vannet.
Karl gr med hodet frst i vannet og fler seg fullstendig fortumlet og forstr ikke frst hvorfor alt er s mrkt. S forstr han. Han har kommet under
en stokk. Han kaver spytter vann, hikster og forsker finne noe gripe fatt i. Kjenner en stokk foran seg. Klamrer seg til denne.
Eirik mister pusten i det han lander i vannet. Det iskalde vannet lammer han nesten. Han forsker holde hodet klart og tenke. Stokkene er farlig glatte.
Kan han klare komme opp p dem eller vil de igjen rulle.
Karl er den mest svmmedyktige av de to og puster og peser og svmmer inn mot en av stokkene lenger inn. Eirik ser han gripe tak i en utvekst p en av
stokkene og heise seg nesten opp, fr han igjen glir ned og ut i vannet. Igjen og igjen kaster Karl seg mot stokkene for komme opp.
Eirik selv har begynt fryse. Han kaver som ei bikkje, tenker han, men klarer holde seg over vannet og trekker pusten dypt.
Han skjnner at han ikke kan holde seg lenge i det iskalde vannet om han skal overleve. Forsiktig tar han noen svmmetak innover. Han holder seg unna stokkene
og svmmer innover mot en stor stein de pleier hoppe ut til fra land. Det pleier vre et vgestykke hoppe ut dit nr vannstanden er lav og umulig,
nr den er hy som n. Han snur seg mot Karl og roper. -svmm innover! vi m til land!
Han fr ikke noe svar.
Endelig kommer han til steinen og klarer med stor anstrengelse klatre opp p steinen og legger seg p magen og puster ut. svmme helt inn til land
n, er utenkelig. Han ser etter Karl.

Kristine gr oppover mot klesnora igjen. Rart at hun ikke s noe til gutta, men de der to rampegutta pleier jo ha ting for seg. Kanskje har de gtt over
til naboen. Eller de kan ha tatt seg en tur oppover i bygda.
-I kveld kjem en Arnfinn og vi ska hre p gramofonplater og kanskje g en tur, tenker hun.
Arnfinn har sveivegramofon og mange fine nye plater han har ftt av en onkel som er p sjen. Hun tar et par dansetrinn. -Je burte lre meg danse bre.

Igjen synes hun at hun hrer et lavt rop, men er ikke sikker. Hun stopper og snur seg, men kan ikke se noe. -Nei, det m vra innbildning, tenker hun.


Klr ristes og strekkes p snorene. Det er et godt syn se klrne henge der nyvasket og pene. Det har kommet en liten bris og den gir flott trkevr.
Hun rister en skjorte og henger den opp. N er alt oppe og hun kan g inn og forberede middagen. Mor er nok der snart og hun vil vre glad for det som
er gjort i huset.
De har fjsstellet igjen og det er alltid noe gjre p et smbruk. Hun gr i kjelleren for hente poteter. Skrubber dem rene.
Nynner for seg selv.

Mor kommer inn grinda. Gangjerne knirker. Bikkja lfter dsig p hodet og gir fra seg et lavmlt Moff.
-Du er noe til vaktbikkje du, sier hun og flirer. Gr mot trappa og kjenner lukta av middagsmat.
Kristine har igjen gjort det hun kan, for lette dagen hennes. Jenta er god og flink og det er hun takknemlig for. Vil bli rart nr hun gifter seg med
Arnfinn og hun flytter fra garden. Arnfinn er odelsgutt og det er en selvflge at de flytter inn hos hans foreldre. Blir ei bra svigerdatter for Kari ho
Kristine, tenker mor, menn selv vil hun savne dattera. Det var egentlig to jenter hun hadde. Liv fikk en sjukdom som lita og de mista henne da hun var
seks r. Hun skulle vrt 14 n. -Heldigvis har je 3 friske sterke onger. Det er itte alle forundt.
Kristine str i dra. Trker hendene p forklet.
-Mor, har du sett noe til smgutta?
-Nei, men dm vel i hamninga kanskje?
Kristine rister p hodet. -Je har ropt flere gonger, men dm svare itte og itte sett snurten ta dem sida je holdt p med klea.
Mor ser bekymret ut. -je ska ta meg en tur leite etter dm.
-Nei, mor, la meg f flyge en tur. Je trur du ska sette deg slappe av litt je.
Kristine begynner p stien opp til havnehagen, der kyrne og sauene gr tidlig p sommeren.

Mor er p vei hjemover. ryggen verker. En hel dag med storvask p storgrden kjennes i kroppen.
Hun var heldig i dag at det var innearbeid. Som oftest er det utearbeidet de tilkaller henne for delta i.
Pengene de tjener p arbeidet hennes p grden, er kjrkomne, men arbeidet kan vre noks hardt.

-Je lure p om a Kristine vann ta kla i dag. Hun setter opp farten. Snart hjemme n.
Hun svinger nedover mot garden de bor p. Gr forbi broren, som holder p reparere et gjerde.
Hun hilser og sier -Fint arbeidsvr i dag.
-Ja. Holger retter seg opp og ser p ssteren.
-Har du vori p storgrden slitt og trla i dag? glimtet i yet er der som alltid.
Hun smiler. -Joda, husvask i dag. Det kjem fintfolk til dm i fra byn etter sankthans og alt mtte sjlvsagt vra presangtabelt.
De ler. Han trker svette av panna og smiler mot henne.
-Jass, byfolkan kjem i r og.
Hun nikker.
-og kara dine? dm i skauen?
-, ja, bde n Olaf og n Sven. dm prata p at det vart seint i kveld, s je vente dem itte hemmat fr seint vorle.
-Ja, en fr nytte finvret. Han sttter seg mot gjerdet og tenner seg en rullings.
-Har du sett no tel smgutta? Hun bekymrer seg alt for mye over hva de to jevnaldrnede fetterne kan finne p.
Eirik er mer som moren sin Martha. Stille og forsiktig, men Karl har arvet alle egenskapene til mennene i hennes slekt.
Han finne sikke redd og er en nysjerrig gutt, som utforsker med stor iver og intensitet alle verdens ting. Han er til en hver tid full av blmerker og
skitten s snart han er ute av dra.
-Nei, je har itte sett dm sea dm kom fra skolen. Dm kom seint i dag. har nok funni p noe spik p vegen hemmat. Dm var mkkete som griser da dm flaug
forbi her. Je ska ta fatt'n Eirik om han har vore innblanda i noe streker igjen.
Han rister p hodet. Hun ser med et med et stikk av overraskelse, at han har ftt gr stenk i tinningene.

Hun vet Holger er hard med guttungen sin, men hun selv har alltid vrt svrt glad i storebroren. Hun vet han bare bekymrer seg for gutten og at han skal
bli for vill og ustyrlig som han selv var.
Hun kunne fortalt guttene et og annet om hva Holger kom opp i som gutt, men det ville han ikke like.

De to guttene var senest i forrige uke innblandet i et slagsml med to nabogutter. Eirik kom hjem blodig og fl og Holger hadde ikke satt pris p dette.
At Karl kom hjem og s verre ut enn eirik tok hun forsvidt med ro. Han var en tff gutt og mtte vente seg motstand.
-Send Eirik hjemat nr du ser'n sier Holger og de to skilles.

-vr forsiktig, sier Eirik. Karl ser litt skremt ut, men klarer gjenvinne balansen. Eirik og prver fotfestet sitt og kjenner han klarer holde balansen
fint. Unngr med flid se ned i det kalde vannet.
Eirik tenker, at Karl nok er minst like redd som han selv, men fester blikket p husene opp bakken, for slippe se Karl i ynene, mens han forsitktig
flytter seg .
For dette er med et alvor. Strmmen er sterk og stokkene kan rulle om de kommer i bevegelse.
Stokken vipper plutselig faretruende. Eirik ser med skrekk at Karl ikke klarer f skikkelig fotfeste. Stokken gr rundt og begge guttene gr med et plask
i vannet.
Karl gr med hodet frst i vannet og fler seg fullstendig fortumlet og forstr ikke frst hvorfor alt er s mrkt. S forstr han. Han har kommet under
en stokk. Han kaver spytter vann, hikster og forsker finne noe gripe fatt i. Kjenner en stokk foran seg. Klamrer seg til denne.
Eirik mister pusten i det han lander i vannet. Det iskalde vannet lammer han nesten. Han forsker holde hodet klart og tenke. Stokkene er farlig glatte.
Kan han klare komme opp p dem eller vil de igjen rulle.
Karl er den mest svmmedyktige av de to og puster og peser og svmmer inn mot en av stokkene lenger inn. Eirik ser han gripe tak i en utvekst p en av
stokkene og heise seg nesten opp, fr han igjen glir ned og ut i vannet. Igjen og igjen kaster Karl seg mot stokkene for komme opp.
Eirik selv har begynt fryse. Han kaver som ei bikkje, tenker han, men klarer holde seg over vannet og trekker pusten dypt.
Han skjnner at han ikke kan holde seg lenge i det iskalde vannet om han skal overleve. Forsiktig tar han noen svmmetak innover. Han holder seg unna stokkene
og svmmer innover mot en stor stein de pleier hoppe ut til fra land. Det pleier vre et vgestykke hoppe ut dit nr vannstanden er lav og umulig,
nr den er hy som n. Han snur seg mot Karl og roper. -svmm innover! vi m til land!
Han fr ikke noe svar.
Endelig kommer han til steinen og klarer med stor anstrengelse klatre opp p steinen og legger seg p magen og puster ut. svmme helt inn til land
n, er utenkelig. Han ser etter Karl.

Kristine gr oppover mot klesnora igjen. Rart at hun ikke s noe til gutta, men de der to rampegutta pleier jo ha ting for seg. Kanskje har de gtt over
til naboen. Eller de kan ha tatt seg en tur oppover i bygda.
-I kveld kjem en Arnfinn og vi ska hre p gramofonplater og kanskje g en tur, tenker hun.
Arnfinn har sveivegramofon og mange fine nye plater han har ftt av en onkel som er p sjen. Hun tar et par dansetrinn. -Je burte lre meg danse bre.

Igjen synes hun at hun hrer et lavt rop, men er ikke sikker. Hun stopper og snur seg, men kan ikke se noe. -Nei, det m vra innbildning, tenker hun.


Klr ristes og strekkes p snorene. Det er et godt syn se klrne henge der nyvasket og pene. Det har kommet en liten bris og den gir flott trkevr.
Hun rister en skjorte og henger den opp. N er alt oppe og hun kan g inn og forberede middagen. Mor er nok der snart og hun vil vre glad for det som
er gjort i huset.
De har fjsstellet igjen og det er alltid noe gjre p et smbruk. Hun gr i kjelleren for hente poteter. Skrubber dem rene.
Nynner for seg selv.

Mor kommer inn grinda. Gangjerne knirker. Bikkja lfter dsig p hodet og gir fra seg et lavmlt Moff.
-Du er noe til vaktbikkje du, sier hun og flirer. Gr mot trappa og kjenner lukta av middagsmat.
Kristine har igjen gjort det hun kan, for lette dagen hennes. Jenta er god og flink og det er hun takknemlig for. Vil bli rart nr hun gifter seg med
Arnfinn og hun flytter fra garden. Arnfinn er odelsgutt og det er en selvflge at de flytter inn hos hans foreldre. Blir ei bra svigerdatter for Kari ho
Kristine, tenker mor, menn selv vil hun savne dattera. Det var egentlig to jenter hun hadde. Liv fikk en sjukdom som lita og de mista henne da hun var
seks r. Hun skulle vrt 14 n. -Heldigvis har je 3 friske sterke onger. Det er itte alle forundt.
Kristine str i dra. Trker hendene p forklet.
-Mor, har du sett noe til smgutta?
-Nei, men dm vel i hamninga kanskje?
Kristine rister p hodet. -Je har ropt flere gonger, men dm svare itte og itte sett snurten ta dem sida je holdt p med klea.
Mor ser bekymret ut. -je ska ta meg en tur leite etter dm.
-Nei, mor, la meg f flyge en tur. Je trur du ska sette deg slappe av litt je.
Kristine begynner p stien opp til havnehagen, der kyrne og sauene gr tidlig p sommeren.

Klesvask og barnepass. (del 1 av 3) [

Denne teksten, ble frst publisert p bloggen min hos forfatterbloggen hsten 07.
Siden jeg slettet den bloggen, legger jeg den inn igjen her.
Fortsatt i tre deler og dette er frste.
-----
Dammpen str opp mot taket og lukta av spe er gjennomtrengende.
Karl p sju kommer i full fart inn dra p bryggerhuset med fetteren Eirik p tte hakk i hl. Kristine sukker over lillebrorens evige sty.
-Sj mkkete dekk er! N blir a mor grin!
Karl ser nedover seg selv. -, detta gr ta i vask og det er jo itte skoleklean.
Eirik smiler sjenert til kusinen. Kristine er nesten ti r eldre enn han og av og til kan hun vre minst like sint som de voksne. Som oftest er det fetteren,
som fr ungjelde, men han kan ikke fle seg for trygg.
- ska dekk n? Har dekk gjort hemearbe?
-Vi sku Sj du gjr!
-Klesvask har du da sett fr. Kristine byer seg over klrne.
Karl stiller seg opp og mler henne med blikket. -Je har sett'n Arnfinn ved butikken i dag. Han var innom og handla for bestemor si.
-Butikken? Kristine retter ryggen og setter hendene i siden. - gjorde du ved butikken a?
Guttungen vrir seg og ser ned. -Je bare sku ha litt lade for penga je fekk for grinnpassinga i hlga.
-Sku itte du spare dm til du hadde tjent deg opp noe mer utp sammarn?
-Nei! Karl er trassig n. -Je kjpte lade te meg og han Eirik. Det va mine peeng!
Ssteren skal til fortelle hva hun synes om slikt og at han dessuten ikke fr g p butikken uten si i fra til henne.
Eirik ser sitt snitt og sier smrblidt -Arnfinn sa han sku komme hit i kveld.
-Ha dekk ut, s gjr dekk ikke noe gli den stunda og gjr dekk reine mens dekk frst er ute!

Speskummet str opp til albuene og hun vil helst f drmme i fred. -Arnfinn mumler hun til seg selv, mens hun gnir hardt p far sine strmper.
Arnfinn og hun har hatt fast flge siden Sankthans i fjor. Hun vet det vil bli bryllup neste sommer om alt gr som det skal.
Hun nynner og vrir opp strmpene. N skal alt skylles.

De to guttene lper ut. Karl hopper fra stein til stein. eirik er en mer forsiktig type, men flger sin kamerat. Som vanlig et skritt bak og noe mer avventende.

Det var nok ved vannkrana ute Kristine mente de skulle gjre seg rene, men ingen vits i gjre det fr de m inn igjen.
-Sg du ssen a Kristine rdma nr je nevnte han Arnfinn?
Eirik smiler. Han er klar over at hun synes det er flt at de erter henne, men det er jo ikke vondt ment.
Lufta er blitt sommermild. Det er blitt juni og snart er det skolefri og tid for mye arbeidsoppgaver p plassene de bor. Men enn s lenge har de noen timer
fri, inntill en voksen griper dem i virkeslshet og setter dem i gang med reparere noe eller plukke stein p et jorde.

Ned skrenten mot stranda gr en smal sti. I mange generasjoner har mennesker fraktet varer opp denne stien fra stranda og gtt ned for skaffe fisk til
mat.
Hester og mennesker har tatt seg fram og trkket en tydlig sti. Guttene har planer om se etter fine flate steiner og kanskje kaste litt fiskesprett.
Mjsa ligger rolig i dag. bare svidt at vannet kruser seg.

-Se, jubler Karl, -det har kommi flere stokker inn te stranda. -Ska vi balansere?
Eirik er nlende. -Far din sa i gr at stokka er farlige.
-Ja, for smunger s, men je kan svmme og det kan du og.
Eirik tar av seg skoene. -Mor blir sinna om je mister dessa. Dm var nye i vr veit du.
Karl vet alt for godt hvor sinna mora til bde han og Eirik kan bli om de mister klr eller sko. Han mista et par votter i vinter og mor ble ikke blid.


Kristine skyller den siste skjorta. N er det snart gjort tenker hun og strekker p ryggen.
Klesvask er tungt arbeid, men s lenge Mor er p arbeid hele dagen, m hun ta det alene. Og det gleder henne se morens glede nr hun kommer hjem og ser
at hun slipper ta vasken etter en lang dag p jordene eller annet arbeid p grden.
Selv arbeider hun noen dager i uka p den lokale butikken og hjelper til p garden.

De bor p et smbruk de fem. Foreldrene, Karl, Olaf broren p 16 som n arbeider i skogen med faren og henne selv. Inntil i fjor bodde ogs farfaren hos
dem, men n er han dd og hun savner han.
-Du kunne fortelle s mye du bestefar.
De har 4 kyr, noen sauer og noen hns. De klarer seg greit og har til mat i magen og klr p kroppen.
Naboen er onkelen. Litt strre smbruk enn deres eget. Der bor Onkel Holger, tante Martha og sjenerte Eirik. At eirik er enebarn ser hun nr hun og brdrene
slss eller leker litt villt. Han blir reddere enn ndvendig av sty og leven.
-Smgutta er en plage, men dm er s pene nr dem er stasa opp og til vren skal dm vre s pene at dm er til spise opp, tenker hun.

De vasser ut til stokkene. Dette er drivstokker som pgrunn av flting av tmmer til fabrikkene kommer denne veien. det vil snart komme voksne karer og
de vil med haker tvinge stokkene ut i strmmen igjen. Stokkene vil bli papir nr tida kommer. Enn s lenge, ligger de inne i vika her og vipper sakte.


-En to tre! Karl teller og Hopper.
Eirik hopper og balanserer med tunga i munnviken. Livredd for tr feil.
-Sj der, dit ut er e langt! Karl gjr et kjempe byks og lander p en stokk lenger ute.
-N syns je vi sku snu, fr far din kjem og ser oss sier Eirik.
-Han kjem itte p lenge enda, men je vil opp og ha ei skive. Karl tar et byks tilbake p den stokken eirik str p. I det han lander kjenner han at stokken
begynner bevege p seg.
Guttene ser skremte p hverandre.

Kristine lfter kurven og begir seg ut for henge opp p snorene.
-godt trkevr sier hun til gammlekatta som ligger p trappa og myser mot sola med smale yne.
Hun husker plutselig p guttene. Det har vrt stille fra dem lenge n.
Hun setter ned kurven og gr ut p bakken der hun har utsikt nedover stien mot stranda. Aner at de kan ha gtt dit.
-Gutter gr alltid dit dm ikke ska. Ingen skimt av Eirik eller Karl.
Hun setter hendene som en trakt foran munnen og roper. Ekkoet kommer tilbake til henne.
-Gutter! Karl! Eirik!
Stillheten er redvende. eneste lyden hun hrer er vinden i bjrkene bak seg og hun synes hun hrer et svakt rop.

Takk hjelpsome turister!

Det er sommeren 1982. Norsk kjernefamilie p 4 er p tur til danmark.
Deres nye Toyota Corolla er en positiv nyanskaffelse etter at de har kjrt en Taunus s lenge barna kan huske og nr den ble litt presset, i oppoverbakker
kokte den. Den bilen pleide ogs p uventede steder forlange bli tauet eller dyttet.
Mye morro med den bilen, men det gjr ikke noe med en nyere mer kjrbar bil.
Familien har ogs bestemt seg for at camping m vre noe for dem. S det er anskaffet en brukt liten Sprite campingvogn.
Datteren i familien, synes campingvognen p mange mter, minner om et dukkehus.
Dette er den frste av mange familien vil komme til bo i.

De har ankommet Danmark med bt. Litt forvirringer oppstr. blant annet forstr ikke de lokale danskene s godt dialekten deres, men det gjr ikke noe.
Man klarer formidle mye med peking og smil.
Ungene koser seg. det er lekeparker, legoland, gullgraving, indianere, morro og sol. Og dager med frihet og kos.

Familien bestemmer seg til tilbringe en hel dag ved sjen. Det er lange flotte sandstrender og ikke en sjel har parkert der enda, s de tar med seg vogn
og bil og parkerer ut mot sandstranda. Slik er de nrt vogna og kan hente ting eller lage mat i vogna om det trengs.
Timene gr. Ungene bader, leker i vannet, lager store sandslott og storkoser seg. Lunsjen i skyggen er deilig. De fler ikke hvor enormt sola steker, for
de er stadig ute og kjler seg i vannet. Foreldrene har en rolig dag med blide unger.

Kvelden nrmer seg. De bestemmer seg for finne en campingplass fr de spiser middag.
Ungene oppdager at de er solbrente. selv reflippene er helt brent. Vh.
Merkene etter t-skjorter og shorts vil ettersom kvelden blir kjligere kunne sees godt og solbrent hud vil kjennes ru og sr. To barn og to voksne, vil
g inn i en slitsom natt.

De er tilbake ved vogn og bil. Men der fr de seg en overraskelse.
Sand er som man vet lett. Og n forstr far hvorfor alle de andre har parkert lenger inn. De str fast i sand til langt opp hjulene
Far sukker, mor mumler og ver p liksombanneordene. barna er middels interessert i det som foregr.
Hvordan skal de kunne lse dette?

Et tysk par i en firehjulstrekker forbarmer seg over nordmennene.
Sprket er en bariere, men problemet av praktisk art, s de klarer gorst hverandre likevel.

De kjrer s langt ut de tr og hjelperen graver ut all bagasjen sin for f fram et slepetau, som de fester p bilen til nordmennene.
Tyskeren setter seg i bilen og rygger. Han fr trukket ls bde bil og vogn.
Vre norske venner jubler. -Hurra!
Men et eller annet fr tyskeren til fortsette rygge. trolig for f dem inn p sikker grunn fr han stopper.
Og han ser ikke sin kones desperate vinking om stoppe n!!! Dermed rygger han rett over all bagasjen deres.
Det er frst da han kjenner underlaget bli "utrolig humpete" at han ser seg rundt og ser sin kone og forstr hva "humpene" er.
Klr og gjenstander ligger strdd i sanda og kofferter og ryggsekker har sett bedre dager.
Fruen er sjokkert og i ferd med fyre seg skikkelig opp. Bilfreren er heller ikke mest fornyd.

Vre norske venner forter seg f ls tauet fra sin bil, roper "tusen takk" og stikker fra stedet. De er nemlig redde for bli sittende fast igjen i
sanda og dessuten er de ikke s interessert i delta i det tyske parets diskusjon som tydelig er i gang.

Og jeg fler for si: tusen takk herr og fru bileier, for hjelpen.
Jeg takker ogs for over 25 r med et godt smil, hver gang jeg tenker p Danmark og sandstrender.

Forskjell p en og to.

Han er litt redd. Han er alene. Han fler alle de store bygningene str der og nsker at han skal g. Det lukter regn. regnjakka er klamm og han vet han
ikke kan st her lenger uten vekke oppmerksomhet. Snart vil en voksen komme og stille sprsmlene sine. Snart vil han bli tvunget til smile og si "neida
jeg bare lekte litt, n skal jeg g." og vise at han mener det. Men hvor? Innerst inne har han ikke lyst til g hele veien hjem alene. Han har hrt at
han er stor nok og vet han er det, men selv om veien er enkel, er det en klump inni magen. Han pleier g denne veien s lett bde til og fra, men ikke
i dag. For han som han alltid kan sttte seg til har for frste gang vrt borte fra skolen p en annen tid enn han selv. Han har plutselig sttt ovenfor
en skolevei han mtte g alene. Han har ingen vre med hjem. De to pleier henge sammen. Han er bare seg selv. Ikke en av to. Han ser speilbildet sitt
i en vannpytt. en liten redd gutt i regnty og han Bestemmer seg for ta det som en mann,(som faren sier) og retter ryggen, forsker se sikker ut og
trasker med bestemte skritt ut av skolegrden. Hjemme er det tomt. Lapp p kjkkenbordet "Gullet, mamma jobber sent, finn deg noe i fryseren og kos deg.smilefjes og hjerter.
klemmer! Visste hun ikke det da han gikk? Hvorfor sa hun ikke noe? Kanskje gruet hun for si det denne dagen ogs. Igjen tenker han. det er stor forskjell
p spise alene og sammen med noen.