Klesvask og barnepass. (del 1 av 3) [

Denne teksten, ble frst publisert p bloggen min hos forfatterbloggen hsten 07.
Siden jeg slettet den bloggen, legger jeg den inn igjen her.
Fortsatt i tre deler og dette er frste.
-----
Dammpen str opp mot taket og lukta av spe er gjennomtrengende.
Karl p sju kommer i full fart inn dra p bryggerhuset med fetteren Eirik p tte hakk i hl. Kristine sukker over lillebrorens evige sty.
-Sj mkkete dekk er! N blir a mor grin!
Karl ser nedover seg selv. -, detta gr ta i vask og det er jo itte skoleklean.
Eirik smiler sjenert til kusinen. Kristine er nesten ti r eldre enn han og av og til kan hun vre minst like sint som de voksne. Som oftest er det fetteren,
som fr ungjelde, men han kan ikke fle seg for trygg.
- ska dekk n? Har dekk gjort hemearbe?
-Vi sku Sj du gjr!
-Klesvask har du da sett fr. Kristine byer seg over klrne.
Karl stiller seg opp og mler henne med blikket. -Je har sett'n Arnfinn ved butikken i dag. Han var innom og handla for bestemor si.
-Butikken? Kristine retter ryggen og setter hendene i siden. - gjorde du ved butikken a?
Guttungen vrir seg og ser ned. -Je bare sku ha litt lade for penga je fekk for grinnpassinga i hlga.
-Sku itte du spare dm til du hadde tjent deg opp noe mer utp sammarn?
-Nei! Karl er trassig n. -Je kjpte lade te meg og han Eirik. Det va mine peeng!
Ssteren skal til fortelle hva hun synes om slikt og at han dessuten ikke fr g p butikken uten si i fra til henne.
Eirik ser sitt snitt og sier smrblidt -Arnfinn sa han sku komme hit i kveld.
-Ha dekk ut, s gjr dekk ikke noe gli den stunda og gjr dekk reine mens dekk frst er ute!

Speskummet str opp til albuene og hun vil helst f drmme i fred. -Arnfinn mumler hun til seg selv, mens hun gnir hardt p far sine strmper.
Arnfinn og hun har hatt fast flge siden Sankthans i fjor. Hun vet det vil bli bryllup neste sommer om alt gr som det skal.
Hun nynner og vrir opp strmpene. N skal alt skylles.

De to guttene lper ut. Karl hopper fra stein til stein. eirik er en mer forsiktig type, men flger sin kamerat. Som vanlig et skritt bak og noe mer avventende.

Det var nok ved vannkrana ute Kristine mente de skulle gjre seg rene, men ingen vits i gjre det fr de m inn igjen.
-Sg du ssen a Kristine rdma nr je nevnte han Arnfinn?
Eirik smiler. Han er klar over at hun synes det er flt at de erter henne, men det er jo ikke vondt ment.
Lufta er blitt sommermild. Det er blitt juni og snart er det skolefri og tid for mye arbeidsoppgaver p plassene de bor. Men enn s lenge har de noen timer
fri, inntill en voksen griper dem i virkeslshet og setter dem i gang med reparere noe eller plukke stein p et jorde.

Ned skrenten mot stranda gr en smal sti. I mange generasjoner har mennesker fraktet varer opp denne stien fra stranda og gtt ned for skaffe fisk til
mat.
Hester og mennesker har tatt seg fram og trkket en tydlig sti. Guttene har planer om se etter fine flate steiner og kanskje kaste litt fiskesprett.
Mjsa ligger rolig i dag. bare svidt at vannet kruser seg.

-Se, jubler Karl, -det har kommi flere stokker inn te stranda. -Ska vi balansere?
Eirik er nlende. -Far din sa i gr at stokka er farlige.
-Ja, for smunger s, men je kan svmme og det kan du og.
Eirik tar av seg skoene. -Mor blir sinna om je mister dessa. Dm var nye i vr veit du.
Karl vet alt for godt hvor sinna mora til bde han og Eirik kan bli om de mister klr eller sko. Han mista et par votter i vinter og mor ble ikke blid.


Kristine skyller den siste skjorta. N er det snart gjort tenker hun og strekker p ryggen.
Klesvask er tungt arbeid, men s lenge Mor er p arbeid hele dagen, m hun ta det alene. Og det gleder henne se morens glede nr hun kommer hjem og ser
at hun slipper ta vasken etter en lang dag p jordene eller annet arbeid p grden.
Selv arbeider hun noen dager i uka p den lokale butikken og hjelper til p garden.

De bor p et smbruk de fem. Foreldrene, Karl, Olaf broren p 16 som n arbeider i skogen med faren og henne selv. Inntil i fjor bodde ogs farfaren hos
dem, men n er han dd og hun savner han.
-Du kunne fortelle s mye du bestefar.
De har 4 kyr, noen sauer og noen hns. De klarer seg greit og har til mat i magen og klr p kroppen.
Naboen er onkelen. Litt strre smbruk enn deres eget. Der bor Onkel Holger, tante Martha og sjenerte Eirik. At eirik er enebarn ser hun nr hun og brdrene
slss eller leker litt villt. Han blir reddere enn ndvendig av sty og leven.
-Smgutta er en plage, men dm er s pene nr dem er stasa opp og til vren skal dm vre s pene at dm er til spise opp, tenker hun.

De vasser ut til stokkene. Dette er drivstokker som pgrunn av flting av tmmer til fabrikkene kommer denne veien. det vil snart komme voksne karer og
de vil med haker tvinge stokkene ut i strmmen igjen. Stokkene vil bli papir nr tida kommer. Enn s lenge, ligger de inne i vika her og vipper sakte.


-En to tre! Karl teller og Hopper.
Eirik hopper og balanserer med tunga i munnviken. Livredd for tr feil.
-Sj der, dit ut er e langt! Karl gjr et kjempe byks og lander p en stokk lenger ute.
-N syns je vi sku snu, fr far din kjem og ser oss sier Eirik.
-Han kjem itte p lenge enda, men je vil opp og ha ei skive. Karl tar et byks tilbake p den stokken eirik str p. I det han lander kjenner han at stokken
begynner bevege p seg.
Guttene ser skremte p hverandre.

Kristine lfter kurven og begir seg ut for henge opp p snorene.
-godt trkevr sier hun til gammlekatta som ligger p trappa og myser mot sola med smale yne.
Hun husker plutselig p guttene. Det har vrt stille fra dem lenge n.
Hun setter ned kurven og gr ut p bakken der hun har utsikt nedover stien mot stranda. Aner at de kan ha gtt dit.
-Gutter gr alltid dit dm ikke ska. Ingen skimt av Eirik eller Karl.
Hun setter hendene som en trakt foran munnen og roper. Ekkoet kommer tilbake til henne.
-Gutter! Karl! Eirik!
Stillheten er redvende. eneste lyden hun hrer er vinden i bjrkene bak seg og hun synes hun hrer et svakt rop.

fin sndagstur og om hilse.

Vi har vrt ute og gtt en kjempe fin formiddagstur i sola i dag. Det var rundt 5 minusgrader og sol.
Mange andre folk ogs ute i dag som gikk tur. Snakket med et par og hilste p mange. Flere skryt av hunden ved passering og jeg smilte sa tusen takk og vi gikk videre hver vr vei. Men det er ikke s mye som skal til, for lyse opp hverdagen. Jeg setter hvertfall veldig pris p et hei og en hyggelig kommentar.

Husker det fra den frste jobben min ogs. Trolig ekstra godt fordi jeg var fersk og usikker. Noen hilste bestandig. Jeg pleide ofte mte en av sjefene i Blindeforbundet i heisen p vei opp til mitt kontor. Han pleide alltid hilse og sprre om ting gikk bra. Han spurte kanskje om det var sn p Lillehammer og for meg var det et bevis godt nok, for at han faktisk gjenkjente meg og husket at jeg hadde fortalt at jeg kom fra Lillehammer. Jeg hadde lite direkte kontakt med han og de andre i ledelsen, men det var godt bli sett og hyggelig oppleve at noen husket og s en. S fikk det heller vre at enkelte andre ikke en gang etter et r i samme korridor hilste eller brydde seg. Det ble viktigere med de som faktisk gjorde det.
Selv er jeg lite flink til det der med hilse Mye fordi jeg er litt usikker p hvem folk er om de ikke har sagt noe. egentlig burde man bare hilse og ikke tenke over om folk kjenner en eller ikke. For egentlig er det jo hyggelig for begge parter.
Jeg skal prve vre flinkere, for jeg vet jo hvor hyggelig det er!

Dagens sitat:
"Blomsten er plantens smil.
Peter Hille"

Sndag

Har for engansskyld vknet tidlig en sndagsmorgen. Antagelig fordi jeg sov store deler av grsdagen og i hele natt etter en skikkelig runde omgangssyke.
Skikkelig motbydelig og hele kroppen verker, men den gledelige biten, er at jeg er ferdig med rets omgangssyke fr vi hpe. For det er stortsett et rs tid mellom hver. Aldri s galt at det ikke er godt for noe kan man kanskje si.

Det er kulddegrader ute, men ikke kaldere, enn at det kommer til vre godt med en tur utp formiddagen.

Akkurat n er verden i grunnen et noks blivende sted. ;-)

Dagens sitat: "Livet er hva dine tanker gjr det til.
Erling Stordahl"

Takk hjelpsome turister!

Det er sommeren 1982. Norsk kjernefamilie p 4 er p tur til danmark.
Deres nye Toyota Corolla er en positiv nyanskaffelse etter at de har kjrt en Taunus s lenge barna kan huske og nr den ble litt presset, i oppoverbakker
kokte den. Den bilen pleide ogs p uventede steder forlange bli tauet eller dyttet.
Mye morro med den bilen, men det gjr ikke noe med en nyere mer kjrbar bil.
Familien har ogs bestemt seg for at camping m vre noe for dem. S det er anskaffet en brukt liten Sprite campingvogn.
Datteren i familien, synes campingvognen p mange mter, minner om et dukkehus.
Dette er den frste av mange familien vil komme til bo i.

De har ankommet Danmark med bt. Litt forvirringer oppstr. blant annet forstr ikke de lokale danskene s godt dialekten deres, men det gjr ikke noe.
Man klarer formidle mye med peking og smil.
Ungene koser seg. det er lekeparker, legoland, gullgraving, indianere, morro og sol. Og dager med frihet og kos.

Familien bestemmer seg til tilbringe en hel dag ved sjen. Det er lange flotte sandstrender og ikke en sjel har parkert der enda, s de tar med seg vogn
og bil og parkerer ut mot sandstranda. Slik er de nrt vogna og kan hente ting eller lage mat i vogna om det trengs.
Timene gr. Ungene bader, leker i vannet, lager store sandslott og storkoser seg. Lunsjen i skyggen er deilig. De fler ikke hvor enormt sola steker, for
de er stadig ute og kjler seg i vannet. Foreldrene har en rolig dag med blide unger.

Kvelden nrmer seg. De bestemmer seg for finne en campingplass fr de spiser middag.
Ungene oppdager at de er solbrente. selv reflippene er helt brent. Vh.
Merkene etter t-skjorter og shorts vil ettersom kvelden blir kjligere kunne sees godt og solbrent hud vil kjennes ru og sr. To barn og to voksne, vil
g inn i en slitsom natt.

De er tilbake ved vogn og bil. Men der fr de seg en overraskelse.
Sand er som man vet lett. Og n forstr far hvorfor alle de andre har parkert lenger inn. De str fast i sand til langt opp hjulene
Far sukker, mor mumler og ver p liksombanneordene. barna er middels interessert i det som foregr.
Hvordan skal de kunne lse dette?

Et tysk par i en firehjulstrekker forbarmer seg over nordmennene.
Sprket er en bariere, men problemet av praktisk art, s de klarer gorst hverandre likevel.

De kjrer s langt ut de tr og hjelperen graver ut all bagasjen sin for f fram et slepetau, som de fester p bilen til nordmennene.
Tyskeren setter seg i bilen og rygger. Han fr trukket ls bde bil og vogn.
Vre norske venner jubler. -Hurra!
Men et eller annet fr tyskeren til fortsette rygge. trolig for f dem inn p sikker grunn fr han stopper.
Og han ser ikke sin kones desperate vinking om stoppe n!!! Dermed rygger han rett over all bagasjen deres.
Det er frst da han kjenner underlaget bli "utrolig humpete" at han ser seg rundt og ser sin kone og forstr hva "humpene" er.
Klr og gjenstander ligger strdd i sanda og kofferter og ryggsekker har sett bedre dager.
Fruen er sjokkert og i ferd med fyre seg skikkelig opp. Bilfreren er heller ikke mest fornyd.

Vre norske venner forter seg f ls tauet fra sin bil, roper "tusen takk" og stikker fra stedet. De er nemlig redde for bli sittende fast igjen i
sanda og dessuten er de ikke s interessert i delta i det tyske parets diskusjon som tydelig er i gang.

Og jeg fler for si: tusen takk herr og fru bileier, for hjelpen.
Jeg takker ogs for over 25 r med et godt smil, hver gang jeg tenker p Danmark og sandstrender.

Natur!

doffenfjell07

Hva tenker du p, nr du ser dette bildet? Positive assosiasjoner?

Forskjell p en og to.

Han er litt redd. Han er alene. Han fler alle de store bygningene str der og nsker at han skal g. Det lukter regn. regnjakka er klamm og han vet han
ikke kan st her lenger uten vekke oppmerksomhet. Snart vil en voksen komme og stille sprsmlene sine. Snart vil han bli tvunget til smile og si "neida
jeg bare lekte litt, n skal jeg g." og vise at han mener det. Men hvor? Innerst inne har han ikke lyst til g hele veien hjem alene. Han har hrt at
han er stor nok og vet han er det, men selv om veien er enkel, er det en klump inni magen. Han pleier g denne veien s lett bde til og fra, men ikke
i dag. For han som han alltid kan sttte seg til har for frste gang vrt borte fra skolen p en annen tid enn han selv. Han har plutselig sttt ovenfor
en skolevei han mtte g alene. Han har ingen vre med hjem. De to pleier henge sammen. Han er bare seg selv. Ikke en av to. Han ser speilbildet sitt
i en vannpytt. en liten redd gutt i regnty og han Bestemmer seg for ta det som en mann,(som faren sier) og retter ryggen, forsker se sikker ut og
trasker med bestemte skritt ut av skolegrden. Hjemme er det tomt. Lapp p kjkkenbordet "Gullet, mamma jobber sent, finn deg noe i fryseren og kos deg.smilefjes og hjerter.
klemmer! Visste hun ikke det da han gikk? Hvorfor sa hun ikke noe? Kanskje gruet hun for si det denne dagen ogs. Igjen tenker han. det er stor forskjell
p spise alene og sammen med noen.


Lys

Lenge siden forrige blogpost n, men her er jeg da tilbake igjen.

"faktarute: Jeg regnes som blind. Likevel har jeg igjen noe lyssans.
Jeg fikk en skade i ynene etter at jeg ble fdt 3 mneder for tidlig.
Dette gjr at det hos meg, kun er lys, som nr gjennom forkalkninger i ynene."

Lys!

Jeg er under to r, og str med armene opp mot det varme lyset. SOL!
Sola sender skr strler gjennom vinduet og leker mellom sprinklene i barnesenga.
Sola er noe strekke seg mot. Sola gir varme og solskinn er lys. Lys er viktig for meg.
Jeg kan fokusere mot lyset og holde blikket sperret opp mot lyset og nyte det.
Synsinntrykk overskygger alt!
Lys er noe av det frste jeg kan huske. Sola er en kilde, som kunne f meg til krabbe opp og nske meg ut!
Etter hvert som jeg vokser til, blir jeg funnet klatrende opp mot lyskilder.

En dag blir jeg ogs funnet stende og strekke seg opp i vinduet for prve komme nrmere sola. Kliss naken, slik jeg ble skapt. Vil ha sol p hele
kroppen. Da er jeg tre og i flge min noe innhabile bestemor et alldeles nydelig syn!

Som voksen er fortsatt sol av de tingene, som gir meg glede. Ordet solskinn er et av de ordene, som gjr meg mest glad.
Det er ogs en av de seordene jeg fler jeg forstr.

Beskriv sola for en som aldri har sett lys.
Det er like vanskelig som forklare hvordan det fles bli forelsket.
Du kan gi tilstanden ord, men du kan aldri beskrive hele flelsen. Slik er det ogs med lys.
Sola gir varme og lys. Varmen kan fles. Varmen kan man uten syn helt klart registrere. Men lyset. Beskriv lyset.

Her utfordrer jeg de som tr til gjerne forske i kommentarfeltet! Dere er hjertelig velkommen til forske.

Beskriv forskjellen p det klare tindrende lyset, som kommer en vinterdag nr sola speiler seg i snhvite vidder og nr sola skinner svakere og svakere
i en solnedgang. Beskriv solhete dager i juli med sin intense ndelshet.
Forsk Beskriv lyset, nr sola leker sisten bak skyene, kommer gjennom glimtvis eller kun kan skimtes der borte.
Beskriv forstelig uten "se ord" og synsreferanser hvordan sol og skygger leker og forklar fullt ut hva lys er.

Noe annet jeg har lurt p, er om det gr ann gi en god forklaring p hvorfor sola er s viktig for oss, som kan se den.
Umulig forklare fullt ut, men uansett s vidunderlig.

Vitenskaplige svar har vi mange av. Sollys er sundt for oss i passe doser. det gir tilskudd av ndvendige vitaminer og virker godt p svnmnster og hele
helsen til personen. Vi kan mle, veie og vite. Likevel mangler vi ord nr det kommer til ting som forklare hvordan farger, lys og synsinntrykk virker
p menneskene.

Er dette fordi vi aldri har forskt? Nei det er fordi det setter s utrolig store krav til vr fantasi. Krav vi sjelden tr slippe til.

Synsinntrykk av denne typen, er s selvflgelige for de aller fleste at man derfor ikke har funnet det ndvendig forklare dem.
Noen f mennesker er gitt den gaven kunne beskrive lys, synsinntrykk og farger p en mte, som gir alle ogs den blinde et indre bilde. En sjelden gave,
som jeg vil vokte med intensitet og med lysets egen kraft.
Gode forklaringer er for meg gull verdt. Jeg elsker enkelte personer sin evne til beskrive personer, situasjoner, miljer og det de ser. Ikke alltid
ndvendig med mange ord, men gode ord.

G ut i dagen din og se deg rundt!

Tilbake!

Er tilbake her etter at Blogg.no har gjort det mulig f kommentarer p innleggene mine igjen takket vre eugenie sitt fine utspill.
CAPTCHA - irriterende og ekskluderende Eugenies hjemmeside
Jeg flytter ogs over fordi forfatterbloggen innfrte sin regisrering, slik at alle som ville kommentere, mtte registrere seg. s n er jeg tilbake her.
Jeg kommer til flytte over noen av innleggene fra forfatterbloggen min, fr jeg sletter den, s har du sett det fr, beklager jeg dobbeltlesingen!

Godt 2008! Dagens sitat: "ingen kjenner dagen, fr solen gr ned"