begynne i ny jobb!

Jeg har 3 uker n, holdt p med en sakte start i en ny jobb. Jeg ser at det er mye sette seg inn i og spesielt nr man er synshemmet.
Alle ting m planlegges best mulig og det tar mer tid bli kjent og finne ut av ting.

Noen korte stikkord:
* Huset arbeidsplassen ligger i er forholdsvis stort. Jeg vil gjerne klare meg mest mulig selv. bde komme ut og inn til kontoret mitt, finne kantine og toalett p egenhnd. Det gjr godt n, for jeg har lrt nok, til at jeg kan gjre dette.

* f oversikt over nye programmer og skjermer tar tid. Jeg orienterer meg mer med hjelp av tastatur og helt uten mus og dermed m det finnes en del andre lsninger i ny og ne, men det gr!

* Mange mennesker forholde seg til. Heldigvis er de flinke til ta kontakt og har skjnt at jeg ikke er overlegen, om jeg ikke hilser. :-) Bra! Deilig le hver dag!

* Frerhunden min har blitt kjempe godt mottatt!Det er hyggelig.

Det er kjempe spennende og krevende med ny jobb. Jeg er sliten, nr dagene er ome, men s kjempe fornyd og glad for vre i gang igjen!
Det er morsomt lre nye ting og f utfordringer!

Dagens sitat:
"Ordtak er korte setninger trukket av lang erfaring.

- Cervantes - "

Klesvask og barnepass (del 3 av 3) [

-Nei, det 'ke sant, tenker han. Karl er borte. -Je snudde ryggen te han i noen sekunder mens je svmte og han borte! Han stirrer og stirrer utover der
han sist s kameraten og han som han tenker p som broren sin.
Han kjenner at trene kommer. Svakt oppe fra skrenten, hrer han Kristine rope p han selv og Karl. Han lfter hodet og roper et -Kristine, hjlp! Stemmen
brer ikke.
Han hakker tenner og ser inn mot land. vannet er s kaldt og han er s redd.
Hvor er Karl?
Igjen lfter han hodet og roper. Men stemmen brer ikke gjennom grten.
Han mister flelsen av tid. Det eneste han kjenner er sola som varmer ryggen hans og steinen han ligger p. Han vet han burde svmme til lands og f tak
i hjelp, men han er livredd. Ser ingenting til Karl.
Etter en lang stund klarer han endelig ake seg ned i vannet igjen og svmmer til lands. Vannet renner av klrne. Ansiktet er hvitt og han skjelver. Han
hakker tenner og ser seg rundt.

Kristine kommer nedover stien. Hun fr ye p han og setter opp farten. Hun roper.
- som du ser ut. Mor har vrt bekymra for dk. driv du med her nere?
Hun ser hvor vt han er og det livredde ansittet hans.
-Hvor han Karl? Hun kjenner et hardt tak rundt hjertet. mnstrer gutten.
-Je ville itte ut p stokka engong. Je veit at dm farlige. Je sku ha sttt p mitt. Eirik grter n. Snrr og trer blander seg med vannet i barneansiktet.

-Han Far kjem te bli s sint. Han hakker tenner og ser skrekkslagen ut mot omrdet han sist s Karl.
-Je er eldst og sku passa p'n Karl. Det siste kommer som en tynn piping. Hun ser forvirret p han.
- det du meiner? Hun snur seg mot stranda og roper -Karl? Ser skoene hans pent satt mot en stein langt inne p stranda. Hun blekner.
-Hvis dekk tulle med meg n, blir jeg virkelig arg.
-Je trudde han ville klare komme seg opp. Han kunne jo svmme! Han m ha ftt noe hardt i huet. Eirik ser p henne. hun ser skrekken i ynene hans.
Hun griper i gutten skulder mest for ha noe sttte seg til. det gr rundt for henne.
- re du sier? Klatra dekk p stokka og datt utti? Kom her, n ska du vise meg du sist s'n Karl. De gr sammen bortover stranda.

Mor har satt seg p vedkassa. Det er liksom hennes plass. Hun har alltid trivdes godt i ovnsvarmen. -Je og katta, smiler hun for seg selv. -Lurer p
det blir ta Onga.
Hun har s smtt begynt bli urolig.
Det knirker i dra. Kristine kommer inn. Hun skyver Eirik foran seg og er vt til skinnet. Samme er smgutten.
- 're forno? Mor tenker at dette minner henne om en hendelse fra hun var liten jentunge. en kamerat av broren hennes, drukna under isfiske p mjsa.
Ansiktet til broren, da han kom hjem for f hjelp fra de andre liknet de ungene har n. redselen i ynene til Eirik, tyder ikke godt.
-Mor, je fant Eirik ned ved stranda.
-Ja, je ser dekk blaute be to.
-Mor, je fant itte han Karl, men han Eirik sg at han forskte klatre opp at p stokka og trur at han drukna. Kristines stemme er presset til det ytterste.
Hres ut som den kan sprekke hvert yeblikk, som en hersestreng som skal til ryke.
-Nei! Morens utrop er fullt av bde sinne og fortvilelse. Eirik sj p meg! sei at det itte sant. du helt sikker?
Eirik ser tanten i ynene. han ser skrekkslagen ut, men mumler. Je sg at'n prvde komme opp p stokka og plutselig var han borte. Je og Kristine har
lett etter'n men vi finn'n itte.
Morens reaksjon er overraskende rolig. -Kristine g og f p deg trre klr, s hent'n Holger og forklar som har hendt. S gr du opp og fr tak i lensmann.

-Men Mor ska vi gjra! Kristine er fortvilet.
-Kara ska sokne, sier mor stille. Og du Eirik du gr hjemat og fr p deg noe trt og kommer s hit att for hjelpe til med peke ut rette plassen for
kara.
Moren reiser seg og gr.

En time senere str hun ved klesnorene og ser utover stranda. Fire karer har mttes der nede med lange staker. De skal sokne etter gutten. Strmen er sterk
s de vet ikke om de vil finne, men de skal og m forske. er de heldige har ikke strmmen ftt tak i gutten.
To av mennene har gtt ut i en robt.
Eirik har pekt ut for dem hvilke stokker de hoppet fra og hvor han sist s Karl. Mennene har sindig lagt en plan og startet opp arbeidet.
Moren kjenner at alle musklene i kroppen nsker protestere. Beina nsker ta henne ned og armene vil holde rundt barnet. Hun vil skru tida tilbake. Nekte
han g ned p stranda. Hun verker etter f endre situasjonen!
Hun fantaserer om se han komme lpende og sprre - driv dm med Mor? Hun hrer stemmen hans i hodet.
Samtidig vet hun at hun lite kan gjre akkurat n. Hun har god utsikt der hun str og sokning er mannfolkarbeid.
Hennes lille gutt. Hun ser han for seg slik han lp til skolen i dag tidlig. Skoleveska over skulderen og et blidt drag i ansiktet. Hun kjenner trene
renne og hun trker dem med forkleet.
-Je hadde ingen miste, sier hun ut i lufta.
-Je nekte for at detta e sant!
Hun ser lensmannen bye seg og stirre ned i vannet. Hun hrer ropet.

-en lyt vera sterk, sjlv nr livet er som hardest. hvisker hun til seg selv.

S har de allts funnet Karl. Hun gr ned mot stranda for mte karene. Ryggen er rank og holdningen bestemt. Kun den som ser ynene hennes, kan se den
fortvilelsen og sjokket som gjenspeiler seg der.

Hunder er interesante dyr.

Det kanskje underligste jeg kan huske fra alle mine r med hunder, er min frste hund.
Jeg var p en ti dagers ferietur uten hunden og mine foreldre var hundevakter.
Den frste dagen sturet han skrekkelig. L foran dra og om de fikk han opp i stua med lokking og luring, lp han ned trappa i vill glede, hver gang han hrte en bil, som han hpet skulle komme hjem med meg.
De tre neste dagene var han sturen og uengasjert. L i kurven sin og slvet nr de ikke engasjerte han i noe.
Femte dagen kl. 10.15 begynte han pipe og traske rastls rundt. Mamma som var hjemme forskte f han til g og legge seg, men han ville ikke. Hun gikk ut for lufte han og hunden stod bare og s ned mot veien og pep. Ingen hund se. Mamma var noe oppgitt for det var fortsatt drye fem dager til jeg skulle komme hjem. Da Pappa kom hjem fra arbeid, sa hun "noe er galt". hunden l n foran dra og nektet rikke seg untatt om det kom en bil da han hoppet og spratt og ville ut for se.
En time senere, kom jeg uventet hjem. Jeg ble noks overrasket over mine foreldres lite forundrede respons. Jeg hadde blitt syk og kl. 10.00 hadde vi bestemt at jeg skulle pakke sammen sakene mine og reise hjem. Vi var drye 5 timer transportvei unna og dette var fr mobilen var vanlig. S ingen hadde varslet dem.
Vel ingen andre enn hunden, som jo hadde rett.
For han viste ikke slik rastls oppfrsel igjen.
Hvordan han visste at jeg kom hjem, vil vel for alltid vre et mysterium for meg. Men at jeg fortsatt undrer meg over det er helt klart.
Og hvis noen kunne gi en logisk forklaring er det jo kjempe fint. ;-)

Tankevekkende dikt!

Jeg ble kjent med dette diktet i 2001 og det ble veldig sterkt for meg.
S jeg vil gjerne dele det med dere.
For av og til har man slike dager eller perioder, da enten en selv eller andre har det slik som diktet beskriver.

Ikkje dytt av Gudrun Lid Ster. Aldeles fantastisk godt skrevet! Hun gir den stillheten og flelsene liv som f makter. Jeg hadde lagt ut diktet uten tenke meg om og fikk en snill anmodning fra forfatteren om fjerne diktet, noe jeg selvsagt gjr og beklager at jeg la det ut i sin helhet, uten bruke hodet! Men benytter derfor sjansen til offentlig takke for at hun sa i fra og lot meg f sjans til fjerne det. Det var flott.

er jeg ei kjerring?

Er jeg ei kjerring?

Eugenie har tagget meg, og jeg slenger meg p.

block quote
Hvis du ikke er sikker p om du holder p bli, eller kanskje allerede er kjerring, br du ta kjerringtesten. Hvis du nikker gjenkjennende til mindre enn
5 av kjerringtegnene under, kan du slappe av vel vitende om at du langt fra er noen kjerring. Treff p 5 -10 kjerringtegn viser at du er i faresonen. 10
- 20 JA viser at det definitivt er fare p ferde, mens over 20 JA tyder p at du burde gtt av med pensjon.

block quote end

Du bruker mer penger i uka enn i helgene
Det varierer, men ofte ja

Du har duk og blomsterpotte p TV-en
Nei! antenna str der!

Du rydder jevnlig i dypfryseren
Har bare fryseskap, men rydder der nr det slr meg at det br gjres.

Du synes det kunne vrt gy prve ?en snn hurtigvin?
sj!

Du vet hva du skal ha til middag p sndag allerede p onsdag
Neida s ille er det ikke enda.

Du synes fersk gjr er bedre enn trr gjr
resultatet er like ille uansett hva slags gjr jeg bruker.

Du synes middag kl 19.00 er sent
Sprs om det er jobbdag eller fridag. Vanligvis er middag 19 greit om jeg har en hjemmmedag. Ellers blir det oftest middag etter jobb.

Du har fem kasser med julepynt
Nei jeg har 2, men de har mye rart i seg.

Du kjper julepynt p salg i januar
Ja, om jeg trengte noe, hadde jeg kanskje gjort det.

Du snakker helst med kvinner p fest
Nei, oftere med gutta.

Du blir lykkelig over en ny kjele
Ikke spesielt.

Du lager pudding eller grateng av alle middagsrester
Nei

Du spiser Kongen av Danmark eller Honningkamfer
Honningkaker nei takk! Kongen av Danmark nei ikke siden jeg var barn.

Du spiser alltid rekecocktail til forrett
Nei, da klr jeg jo!

Du synes det er festlig med fiskekabaret
Nei, sj!

Du begynner bruke de broderte dukene som du har ftt av svigermor
Nei, men hva er galt med fine duke rom de er broderte elle rikke?

Du har ferdiglagede middager med p pskeferie
Nei, reiser bort til venner i psken vanligvis.

Du synes dronning Sonja har mange artige hatter
Nei. snft.

Du gr med lysebrune nylonstrmper til skjrt
Nei, huff!

Du har tellekant p trusene
Nei, ikke jeg! *brle av latter*.

Du har brettede plastposer i vesken i tilfelle du skal handle noe
Nei, men er for gjenbruk!

Du sjekker klappen p polet hver gang det plinger
Vi har selvbetjening p polet, dessuten er jeg sjelden der.

Du tar bilde av din praktfulle balkongkasse og viser det fram p jobben
Nei, men hunden kanskje.

Du synes det er for sent g p nier?n p kino
Nei, men er ikke s ofte p kino.

Du fr spe i julegave
Ja, men det er flott, for det er ofte luksusmerker, som jeg ikke kjper ofte til meg selv.

Du plukker bort stv og hr fra andres klr uten baktanker
Nei!

Du bruker samme tepose to ganger
Nei.

Du har med pute nr du skal kjre langt i bil
Nei.

Du melder deg inn i bokklubben bare for f kaffeserviset
Nei, Absolutt ikke

Du har vtservietter i bilen
Ja, det hadde jeg nok hatt om jeg hadde bil.

Du soler deg i vanlig BH
Nei

Du danser swing til all slags musikk
Sikkert! Nei gjr nok ikke det.

Du svmmer som en hund for ikke bli vt i hret
Nei

Du kjper ?gode? sko
Ja rlig talt! Gjerne pene, men gode. crocs er et unntak de er ike pene, men jeg like r g i dem.

Du har paraply i hndvesken
Nei, er ikke plass til den i hndveska mi.

Du tar selv initiativ til slektsstevne
Nei, men har brukt en del tid p finne ut av slektstreet mitt.

Du tar vare p tomme rmmebokser og syltetyglass
Nei.

Du bruker sukkerbit til kaffen
Av og til ja

Du serverer fyrstekake, rullekake, smurt lefse eller smultringer nr du inviterer til kaffeselskap
NEI, men lefser er godt.

Jeg er nok litt i faresonen, men ikke helt over akuttgrensa. ;-)

Jeg tagger Ingen faktisk. ;-) Men den som vil, m gjerne ta den likevel!

Klesvask og barnepass (del 2 av 3) [

Mor er p vei hjemover. ryggen verker. En hel dag med storvask p storgrden kjennes i kroppen.
Hun var heldig i dag at det var innearbeid. Som oftest er det utearbeidet de tilkaller henne for delta i.
Pengene de tjener p arbeidet hennes p grden, er kjrkomne, men arbeidet kan vre noks hardt.

-Je lure p om a Kristine vann ta kla i dag. Hun setter opp farten. Snart hjemme n.
Hun svinger nedover mot garden de bor p. Gr forbi broren, som holder p reparere et gjerde.
Hun hilser og sier -Fint arbeidsvr i dag.
-Ja. Holger retter seg opp og ser p ssteren.
-Har du vori p storgrden slitt og trla i dag? glimtet i yet er der som alltid.
Hun smiler. -Joda, husvask i dag. Det kjem fintfolk til dm i fra byn etter sankthans og alt mtte sjlvsagt vra presangtabelt.
De ler. Han trker svette av panna og smiler mot henne.
-Jass, byfolkan kjem i r og.
Hun nikker.
-og kara dine? dm i skauen?
-, ja, bde n Olaf og n Sven. dm prata p at det vart seint i kveld, s je vente dem itte hemmat fr seint vorle.
-Ja, en fr nytte finvret. Han sttter seg mot gjerdet og tenner seg en rullings.
-Har du sett no tel smgutta? Hun bekymrer seg alt for mye over hva de to jevnaldrnede fetterne kan finne p.
Eirik er mer som moren sin Martha. Stille og forsiktig, men Karl har arvet alle egenskapene til mennene i hennes slekt.
Han finne sikke redd og er en nysjerrig gutt, som utforsker med stor iver og intensitet alle verdens ting. Han er til en hver tid full av blmerker og
skitten s snart han er ute av dra.
-Nei, je har itte sett dm sea dm kom fra skolen. Dm kom seint i dag. har nok funni p noe spik p vegen hemmat. Dm var mkkete som griser da dm flaug
forbi her. Je ska ta fatt'n Eirik om han har vore innblanda i noe streker igjen.
Han rister p hodet. Hun ser med et med et stikk av overraskelse, at han har ftt gr stenk i tinningene.

Hun vet Holger er hard med guttungen sin, men hun selv har alltid vrt svrt glad i storebroren. Hun vet han bare bekymrer seg for gutten og at han skal
bli for vill og ustyrlig som han selv var.
Hun kunne fortalt guttene et og annet om hva Holger kom opp i som gutt, men det ville han ikke like.

De to guttene var senest i forrige uke innblandet i et slagsml med to nabogutter. Eirik kom hjem blodig og fl og Holger hadde ikke satt pris p dette.
At Karl kom hjem og s verre ut enn eirik tok hun forsvidt med ro. Han var en tff gutt og mtte vente seg motstand.
-Send Eirik hjemat nr du ser'n sier Holger og de to skilles.

-vr forsiktig, sier Eirik. Karl ser litt skremt ut, men klarer gjenvinne balansen. Eirik og prver fotfestet sitt og kjenner han klarer holde balansen
fint. Unngr med flid se ned i det kalde vannet.
Eirik tenker, at Karl nok er minst like redd som han selv, men fester blikket p husene opp bakken, for slippe se Karl i ynene, mens han forsitktig
flytter seg .
For dette er med et alvor. Strmmen er sterk og stokkene kan rulle om de kommer i bevegelse.
Stokken vipper plutselig faretruende. Eirik ser med skrekk at Karl ikke klarer f skikkelig fotfeste. Stokken gr rundt og begge guttene gr med et plask
i vannet.
Karl gr med hodet frst i vannet og fler seg fullstendig fortumlet og forstr ikke frst hvorfor alt er s mrkt. S forstr han. Han har kommet under
en stokk. Han kaver spytter vann, hikster og forsker finne noe gripe fatt i. Kjenner en stokk foran seg. Klamrer seg til denne.
Eirik mister pusten i det han lander i vannet. Det iskalde vannet lammer han nesten. Han forsker holde hodet klart og tenke. Stokkene er farlig glatte.
Kan han klare komme opp p dem eller vil de igjen rulle.
Karl er den mest svmmedyktige av de to og puster og peser og svmmer inn mot en av stokkene lenger inn. Eirik ser han gripe tak i en utvekst p en av
stokkene og heise seg nesten opp, fr han igjen glir ned og ut i vannet. Igjen og igjen kaster Karl seg mot stokkene for komme opp.
Eirik selv har begynt fryse. Han kaver som ei bikkje, tenker han, men klarer holde seg over vannet og trekker pusten dypt.
Han skjnner at han ikke kan holde seg lenge i det iskalde vannet om han skal overleve. Forsiktig tar han noen svmmetak innover. Han holder seg unna stokkene
og svmmer innover mot en stor stein de pleier hoppe ut til fra land. Det pleier vre et vgestykke hoppe ut dit nr vannstanden er lav og umulig,
nr den er hy som n. Han snur seg mot Karl og roper. -svmm innover! vi m til land!
Han fr ikke noe svar.
Endelig kommer han til steinen og klarer med stor anstrengelse klatre opp p steinen og legger seg p magen og puster ut. svmme helt inn til land
n, er utenkelig. Han ser etter Karl.

Kristine gr oppover mot klesnora igjen. Rart at hun ikke s noe til gutta, men de der to rampegutta pleier jo ha ting for seg. Kanskje har de gtt over
til naboen. Eller de kan ha tatt seg en tur oppover i bygda.
-I kveld kjem en Arnfinn og vi ska hre p gramofonplater og kanskje g en tur, tenker hun.
Arnfinn har sveivegramofon og mange fine nye plater han har ftt av en onkel som er p sjen. Hun tar et par dansetrinn. -Je burte lre meg danse bre.

Igjen synes hun at hun hrer et lavt rop, men er ikke sikker. Hun stopper og snur seg, men kan ikke se noe. -Nei, det m vra innbildning, tenker hun.


Klr ristes og strekkes p snorene. Det er et godt syn se klrne henge der nyvasket og pene. Det har kommet en liten bris og den gir flott trkevr.
Hun rister en skjorte og henger den opp. N er alt oppe og hun kan g inn og forberede middagen. Mor er nok der snart og hun vil vre glad for det som
er gjort i huset.
De har fjsstellet igjen og det er alltid noe gjre p et smbruk. Hun gr i kjelleren for hente poteter. Skrubber dem rene.
Nynner for seg selv.

Mor kommer inn grinda. Gangjerne knirker. Bikkja lfter dsig p hodet og gir fra seg et lavmlt Moff.
-Du er noe til vaktbikkje du, sier hun og flirer. Gr mot trappa og kjenner lukta av middagsmat.
Kristine har igjen gjort det hun kan, for lette dagen hennes. Jenta er god og flink og det er hun takknemlig for. Vil bli rart nr hun gifter seg med
Arnfinn og hun flytter fra garden. Arnfinn er odelsgutt og det er en selvflge at de flytter inn hos hans foreldre. Blir ei bra svigerdatter for Kari ho
Kristine, tenker mor, menn selv vil hun savne dattera. Det var egentlig to jenter hun hadde. Liv fikk en sjukdom som lita og de mista henne da hun var
seks r. Hun skulle vrt 14 n. -Heldigvis har je 3 friske sterke onger. Det er itte alle forundt.
Kristine str i dra. Trker hendene p forklet.
-Mor, har du sett noe til smgutta?
-Nei, men dm vel i hamninga kanskje?
Kristine rister p hodet. -Je har ropt flere gonger, men dm svare itte og itte sett snurten ta dem sida je holdt p med klea.
Mor ser bekymret ut. -je ska ta meg en tur leite etter dm.
-Nei, mor, la meg f flyge en tur. Je trur du ska sette deg slappe av litt je.
Kristine begynner p stien opp til havnehagen, der kyrne og sauene gr tidlig p sommeren.

Mor er p vei hjemover. ryggen verker. En hel dag med storvask p storgrden kjennes i kroppen.
Hun var heldig i dag at det var innearbeid. Som oftest er det utearbeidet de tilkaller henne for delta i.
Pengene de tjener p arbeidet hennes p grden, er kjrkomne, men arbeidet kan vre noks hardt.

-Je lure p om a Kristine vann ta kla i dag. Hun setter opp farten. Snart hjemme n.
Hun svinger nedover mot garden de bor p. Gr forbi broren, som holder p reparere et gjerde.
Hun hilser og sier -Fint arbeidsvr i dag.
-Ja. Holger retter seg opp og ser p ssteren.
-Har du vori p storgrden slitt og trla i dag? glimtet i yet er der som alltid.
Hun smiler. -Joda, husvask i dag. Det kjem fintfolk til dm i fra byn etter sankthans og alt mtte sjlvsagt vra presangtabelt.
De ler. Han trker svette av panna og smiler mot henne.
-Jass, byfolkan kjem i r og.
Hun nikker.
-og kara dine? dm i skauen?
-, ja, bde n Olaf og n Sven. dm prata p at det vart seint i kveld, s je vente dem itte hemmat fr seint vorle.
-Ja, en fr nytte finvret. Han sttter seg mot gjerdet og tenner seg en rullings.
-Har du sett no tel smgutta? Hun bekymrer seg alt for mye over hva de to jevnaldrnede fetterne kan finne p.
Eirik er mer som moren sin Martha. Stille og forsiktig, men Karl har arvet alle egenskapene til mennene i hennes slekt.
Han finne sikke redd og er en nysjerrig gutt, som utforsker med stor iver og intensitet alle verdens ting. Han er til en hver tid full av blmerker og
skitten s snart han er ute av dra.
-Nei, je har itte sett dm sea dm kom fra skolen. Dm kom seint i dag. har nok funni p noe spik p vegen hemmat. Dm var mkkete som griser da dm flaug
forbi her. Je ska ta fatt'n Eirik om han har vore innblanda i noe streker igjen.
Han rister p hodet. Hun ser med et med et stikk av overraskelse, at han har ftt gr stenk i tinningene.

Hun vet Holger er hard med guttungen sin, men hun selv har alltid vrt svrt glad i storebroren. Hun vet han bare bekymrer seg for gutten og at han skal
bli for vill og ustyrlig som han selv var.
Hun kunne fortalt guttene et og annet om hva Holger kom opp i som gutt, men det ville han ikke like.

De to guttene var senest i forrige uke innblandet i et slagsml med to nabogutter. Eirik kom hjem blodig og fl og Holger hadde ikke satt pris p dette.
At Karl kom hjem og s verre ut enn eirik tok hun forsvidt med ro. Han var en tff gutt og mtte vente seg motstand.
-Send Eirik hjemat nr du ser'n sier Holger og de to skilles.

-vr forsiktig, sier Eirik. Karl ser litt skremt ut, men klarer gjenvinne balansen. Eirik og prver fotfestet sitt og kjenner han klarer holde balansen
fint. Unngr med flid se ned i det kalde vannet.
Eirik tenker, at Karl nok er minst like redd som han selv, men fester blikket p husene opp bakken, for slippe se Karl i ynene, mens han forsitktig
flytter seg .
For dette er med et alvor. Strmmen er sterk og stokkene kan rulle om de kommer i bevegelse.
Stokken vipper plutselig faretruende. Eirik ser med skrekk at Karl ikke klarer f skikkelig fotfeste. Stokken gr rundt og begge guttene gr med et plask
i vannet.
Karl gr med hodet frst i vannet og fler seg fullstendig fortumlet og forstr ikke frst hvorfor alt er s mrkt. S forstr han. Han har kommet under
en stokk. Han kaver spytter vann, hikster og forsker finne noe gripe fatt i. Kjenner en stokk foran seg. Klamrer seg til denne.
Eirik mister pusten i det han lander i vannet. Det iskalde vannet lammer han nesten. Han forsker holde hodet klart og tenke. Stokkene er farlig glatte.
Kan han klare komme opp p dem eller vil de igjen rulle.
Karl er den mest svmmedyktige av de to og puster og peser og svmmer inn mot en av stokkene lenger inn. Eirik ser han gripe tak i en utvekst p en av
stokkene og heise seg nesten opp, fr han igjen glir ned og ut i vannet. Igjen og igjen kaster Karl seg mot stokkene for komme opp.
Eirik selv har begynt fryse. Han kaver som ei bikkje, tenker han, men klarer holde seg over vannet og trekker pusten dypt.
Han skjnner at han ikke kan holde seg lenge i det iskalde vannet om han skal overleve. Forsiktig tar han noen svmmetak innover. Han holder seg unna stokkene
og svmmer innover mot en stor stein de pleier hoppe ut til fra land. Det pleier vre et vgestykke hoppe ut dit nr vannstanden er lav og umulig,
nr den er hy som n. Han snur seg mot Karl og roper. -svmm innover! vi m til land!
Han fr ikke noe svar.
Endelig kommer han til steinen og klarer med stor anstrengelse klatre opp p steinen og legger seg p magen og puster ut. svmme helt inn til land
n, er utenkelig. Han ser etter Karl.

Kristine gr oppover mot klesnora igjen. Rart at hun ikke s noe til gutta, men de der to rampegutta pleier jo ha ting for seg. Kanskje har de gtt over
til naboen. Eller de kan ha tatt seg en tur oppover i bygda.
-I kveld kjem en Arnfinn og vi ska hre p gramofonplater og kanskje g en tur, tenker hun.
Arnfinn har sveivegramofon og mange fine nye plater han har ftt av en onkel som er p sjen. Hun tar et par dansetrinn. -Je burte lre meg danse bre.

Igjen synes hun at hun hrer et lavt rop, men er ikke sikker. Hun stopper og snur seg, men kan ikke se noe. -Nei, det m vra innbildning, tenker hun.


Klr ristes og strekkes p snorene. Det er et godt syn se klrne henge der nyvasket og pene. Det har kommet en liten bris og den gir flott trkevr.
Hun rister en skjorte og henger den opp. N er alt oppe og hun kan g inn og forberede middagen. Mor er nok der snart og hun vil vre glad for det som
er gjort i huset.
De har fjsstellet igjen og det er alltid noe gjre p et smbruk. Hun gr i kjelleren for hente poteter. Skrubber dem rene.
Nynner for seg selv.

Mor kommer inn grinda. Gangjerne knirker. Bikkja lfter dsig p hodet og gir fra seg et lavmlt Moff.
-Du er noe til vaktbikkje du, sier hun og flirer. Gr mot trappa og kjenner lukta av middagsmat.
Kristine har igjen gjort det hun kan, for lette dagen hennes. Jenta er god og flink og det er hun takknemlig for. Vil bli rart nr hun gifter seg med
Arnfinn og hun flytter fra garden. Arnfinn er odelsgutt og det er en selvflge at de flytter inn hos hans foreldre. Blir ei bra svigerdatter for Kari ho
Kristine, tenker mor, menn selv vil hun savne dattera. Det var egentlig to jenter hun hadde. Liv fikk en sjukdom som lita og de mista henne da hun var
seks r. Hun skulle vrt 14 n. -Heldigvis har je 3 friske sterke onger. Det er itte alle forundt.
Kristine str i dra. Trker hendene p forklet.
-Mor, har du sett noe til smgutta?
-Nei, men dm vel i hamninga kanskje?
Kristine rister p hodet. -Je har ropt flere gonger, men dm svare itte og itte sett snurten ta dem sida je holdt p med klea.
Mor ser bekymret ut. -je ska ta meg en tur leite etter dm.
-Nei, mor, la meg f flyge en tur. Je trur du ska sette deg slappe av litt je.
Kristine begynner p stien opp til havnehagen, der kyrne og sauene gr tidlig p sommeren.