Spennende ferie. - Før avreise.

Jeg har mye av det jeg kan fikse av planer, ting og det jeg kan komme på, klart til turen min til Usa.
Det er en uke til jeg drar nå.
Dollar er hentet, ting jeg trengte kjøpt inn og  jeg har lest og lest om program rutiner for konferansen jeg skal på og masse annet.
fly er bestilt for lenge siden. Hotellrom også satt av for lengst!
Ledsageren min og jeg som skal dra sammen, gleder oss begge to.

I 1997 da internett sakte kom på plass, begynte jeg å kommunisere via e-post med andre synshemmede førerhundbrukere i hele verden. Vi har egne såkalte "mailinglister" der vi sender en mail til en bestemt adresse, som igjen blir sendt ut til alle medlemmene av listen. En av disse listene ha rjeg vært på siden 1997 og kjenner folk godt etterhvert.
Jeg har siden dengang stort sett daglig lest og ofte kommunisert med andre førerhundbrukere og utvekslet ideer, erfaringer og lært masse.
Hvert år samler mange synshemmede seg til en konferanse i usa.
Der blir viktige forhold rundt det å leve som synshemmet og førerhundbruker spesielt tatt opp til drøfting.
www.gdui.org
er hjemmesiden til førerhundbruker organisasjoen, som er en del av
www.acb.org som er de som arrangerer hovedkonferansen som GDUI sin konferanse er en del av. Innvikler ja, men ikke så vesentlig, om du ikke vil lese og sette deg inn i mer.

Gdui har dyktige foredragsholdere, som gir innspill faglig og flere ganger, har de hatt besøk fra utlandet under slike konferanser, men aldri førerhundbrukere fra Norden så vidt jeg vet. Det er ufattelig mange deltakere på en slik konferanse.
Konfranseopptak blir sendt ut over nettradio og slik, har jeg de siste årene kunnet lytte til foredrag og hatt stor nytte av denne kunnskapen i lokalt førerhundklubbarbeid og personlig i min egen hverdag som synshemmet.
Noen foredrag har blant annet vært medvirkende til ideer for jobbing her lokalt i Hedmark og Oppland førerhundklubb.
I 2007 begynte noen av de aktuelle kontaktpersonene i forbindelse med konferansen å forhøre seg om jeg kunne tenke meg å delta i 2008. Jeg ble fyr og flamme, for dette hadde jeg lyst til.
Delvis for selv å kunne innhente nyttig informasjon til bruk i eget arbeid i Norge, delvis gjennom å holde et plenumsforedrag om førerhund i Norge og kommunisere med brukere iinformere og utveksle ideer fra hvordan Norge gjør ting innenfor sitt førerhundarbeid.
Blant annet har Norge et unikt nettverk av førerhundklubber, som styres av førerhundbrukere, for å ivareta våre behov for oppfølgingstrening i tillegg til det førerhundskolene gir og gi bruker oppfølging lokalt.
Det er også mye endringer innenfor måten førerhundarbeidet er organisert i Norge og innspill til videre brukerfokus her er positivt og et pluss med en slik reise.
Jeg ønsker også å få en grundigere forståelse for utfordringer og løsninger for førerhundbrukere spesielt og synshemmede generelt.

Jeg er ikke sikker på, om jeg kan blogge under turen. jeg tar ikke med meg egen pc, så må låne i såfall.
Men om ikke annet, er håpet å komme tilbake med blogging når jeg kommer hjem og da lage en turblogg her inne med høydepunkt.

Hotellet vi skal bo på er
http://www.galthouse.com/
Jeg er så spent på denne turen.

Sommermorgen

Det er sommermorgen. Reiseradioen spiller musikk lavt inne fra stua. Jeg sitter og nyter følelsen av frihet. Ingen forpliktelser henge rover meg akkurat i dag.
hva morgendagen bringer, vet jeg ikke, men akkurat nå kan jeg nyte. Jeg vipper med tærne, tar en slurk te og sier hei til en nabo, som roper hei, idet
han tusler forbi. Han skal nok på butikken eller noe annet fornuftig. Jeg har en bok i fanget. Sola kommr smygende og varmer meg sakte og behagelig i nakken.
Jeg har den tida jeg vil, til bare å lese. Mobilen er bevisst lagt igjen inne. Jeg vil bare nyte. Det lukter søtt av gress og blomster. Naboens hund går
berserk igjen. den er stengt inne for dagen, mens eieren er på jobb og dette synes dyret er uhyre kjedelig. Så nabolagets små og store gjøremål blir stadig
fulgt av intense vooov....vooooooov. Men i dag nekter jeg å la fillebikkja forstyrre idyllen. Jeg nekter... hører du det bikkje! Jeg har visst snakket
høyt, for min egen hund dunker halen mot hverandagulvet og sukker tungt. verden er ikke så verst for verken den på to eller den på fire denne morgenstunden. ;-)

Om ?IKKJE DYTT!? og om cd med diktene.

Jeg ble gjort oppmerksom på av forfatteren at å legge ut hennes dikt, slik jeg hadde gjort i februar, ikke var lovlig. Jeg beklager feilen! Tanketomt gjort!
Men jeg har fått lov til å legge inn denne presentasjonen av diktet og forfatteren og hennes cd med dikt og musikk.
Denne skal hvertfall jeg ha!
         
   ?IKKJE DYTT!?

En ny cd med 22 dikt om motbakker
og prosessen om å komme opp/ikke komme opp.

Tekstene her hentet fra diktsamlingen ?Akk ja og ja takk? av Gudrun Lid Sæther, lest av forfatteren til fiolinimprovisasjon av Kari Rønnekleiv.
Bakgrunnen for tekstene er kampen om å få overleve som kronisk syk i arbeidslivet.
Det er en cd som med usminket ærlighet
tar deg med i livets motbakker og følelser
avslører hvordan hjelpere kan støte mer enn å støtte
normaliserer egne eller andres opplevelse, og gjør opplevelsene lovlige
gir innsikt i utfordringer og muligheter i å mestre en hverdag med kronisk sykdom
gir deg lov til å gå videre og legge cd-en bort.

Diktsamling og Cd kan bestilles fra meg privat på tlf. 73511530 eller mail gud.sae@online.no

Diktsamling ?Akk ja og ja takk? vil bli utgitt i nytt opplag i løpet av høsten 08: Pris: 125,-
Cd`n ?Ikkje dytt koster kr. 120,-

Diktet ?Ikkje dytt!? ble skrevet etter at jeg hadde mistet et barn i krybbedød, og senere et barn som døde i svangerskapet. Den handler om det komme seg videre gjennom å ta tiden til hjelp, og å få gjøre det på sin egen måte.
Det betyr ikke at man ikke trenger gode hjelpere langs veien, Man trenger både en heiagjeng og gode guider underveis. Men respekt og ydmykhet er nøkkelord. Dette gjelder i mange situasjoner. Grunnene til at noen må gå i en annen takt eller i annet tempo, eller også må gå noen steg tilbake i ny og ne er mange og ulike. Å møte et ikke-inkluderende arbeidsliv i en tid med forskrifter om inkludering er drepende. . Kanskje man må finne nye veier og justere målene. Men det finnes krefter i følelser som får aksept.
Dette budskapet ønsker jeg å formidle både til gode hjelpere; og til de mange som selv må gå de tunge motbakkene.

Gudrun Lid Sæther.

Meg, meg meg-mehme

Eugenie har tagget meg igjen. ;-)

1) For ti år siden gjorde jeg:
Lærte meg om klikkertrening for hunder. Noe som var nytt i Norge da. Jeg var en uke i Irland (august), hjalp til under NM for førerhundbrukere
i Oslo (oktober), pensjonerte en førerhund og fikk en ny førerhund. omplasserte labrador familiehunden min. Et tøft og vanskelig år.
2) 5 ting på å-gjøre-lista mi i dag:
I dag er det lørdag, men småting står alltid på lista. Jeg må ordne en del post, rydde, vaske klær og skrive handleliste.
3) Snacks jeg liker:
masse typer nøtter, sour cream potetgull, potetgull med salt og pepper.
4) Ting jeg ville gjøre dersom jeg var milliardær:
Sørget for et par vettuge fond som kunne støtte arbeid jeg synes er viktig. Kjøpt meg hus/leilighet i Irland og gjort det tilgjengelig for venner når jeg selv ikke trengte det. Reist masse.

5) Steder jeg har bodd:
Vingrom, Jørstadmoen, Lilleahmmer nord, Lillehammer sør. ... radius kun på noen km.

Forslag! Jeg leter etter rett person.

Har holdt på en stund nå og lete etter ny lesehjelp. det er en liten stilling 3 4 timer i uka til vanlig. Fleksibel jobb som kan gjøres på kveldstid. Jeg har spurt omgangskretsen om de kjenner noen aktuelle, jeg har markedsført jobben både på høgskolens internettsider og plakat. Men jeg har ikke fått noe repsons.
Er det noen som kjenner noen som er interesserte som kan tipse dem. De bør være normalt gode til å lese og skrive, helst kunne excel word og vanlige pcprogrammer, helst ha tilgang til bil, være en trivelig sjel og være positive til hunder. Det er greit at man slipper å være livredd eller veldig ubekvem på jobben sin. :-)
Alternativt, kanskje noen har forslag til hvordan gå fram for å finne en lesehjelp til en slik liten stilling? Del gjerne!

Alfabetisk beskrivelse av meg selv

Eugenie tagget meg (www.eugenie.no), så her er mine.

Artig, allsidig,
B-menneske, blid
Celine Dion, Campingskeptisk
Dublin (trives der), drømmer (både dag og natt),
Engler, E-post, Enya
Fnisete, Flink,
Gapskratte, Glad
Hjelpsom, Hundefrelst, Håp
Irland, Indianerperler, Irsk musikk,
Ja-menneske, ja takk, javisst!
Kilen, Kreativ,
Labradormamma, Leken, lære, lese, Lillehammer, Livsglad
Maihaugen, mat, melankolsk
Nabo, nær (de jeg er glad i), nåleskrekk
Oppdage, oppfinnsom, opprørsk, oppsternasi,
Påståelig, Pannekakeelsker,
q-
Rastløs, reiseglad, rødmer (alt for lett)
Smiler, Snill, sta, Solbrent
Treg, te, tuller, temperamentsfull,
Ugift, ugrei
Vedovnbruker
Windowsxp bruker, wordbruker,
xxtraprosjekt
y...
zzzz
ærlig
ønsker (masse positivt)
å er det slutt alt?

Nesten sanseløs!

Jeg er forkjøla.
Så i skrivende stund, har jeg kun 2 av fem sanser oppe og "går"
Synet er jeg vant til å klare meg uten, men smak og lukt er det betydelig mer uvant å mangle.
Det som sitter av smakssensorer ytters på tunga er faktisk i behold. Dermed kan jeg i det noe treffer tungespissen kjenne små fraksjoner av smak. Men så i det smakcellene kombinert med nesa skal slå inn, blir alt tomt. dermed får man en ørliten følelse og så er den vekk. Nesten slik som lyssansen min fungerer på et vis. ;-)
Middagen var ikke spennende i dag. Når det smaker vann av alt eller riktigere sagt ingenting av alt, blir man ikke mye positiv.
Det luktet og smakte ingenting av kaffen. Halve morroa med kaffe er jo lukta!
Det luktet ikke nyslått plen da naboen slo den i kveld.
Og jeg ble plutselig veldig klar over, hvor mye lukter og smaksopplevelser faktisk betyr.
Nå vet jeg at dette er kortvarig, men jeg savner luktbildene mine.