Nyte det man har - eller stadig ville ha mer?

Det kunne nyte livet og glede seg over det man fikk istedet for bruke all energi p det man kunne ftt, er en viktig kunst tror jeg. Man gjr hele tiden valg.
Det er overraskende nok mulig styre sin egen fokus og ta kontroll i eget liv.
Vi kan jobbe for stadig f nye opplevelser, treffe nye eller gamle venner og ha det morro. Glede oss over det vi har i hverdagen og de vi har rundt oss. Smile til noen i hverdagen.
Nyte sjansen til en kveld i et trygt og varmt hus eller forbanne regn og vind. Glede oss over de vi har rundt oss, eller hele tiden, frykte at de fr eller siden, vil bli borte.
For i sfall vil vi, fr eller siden dessverre kunne f rett.
Eller vi kan jobbe for stadig bli rikere, f mer ting, f mer gjenstander som jeg har et klart inntryk av, iegentlig ikke gjr oss noe lykkeligere.
Vi gjr alle stadige valg. Og jeg vet at den nye genseren faktisk kan vre betydningsfull og trivelig ha. det er ikke det jeg ikke forstr.
Men jeg mener tross alt, kan vi gjre noen valg om ting ikke gr vr vei. For min egen erfaring tilsier at mten man mter andre mennesker p, eller situasjoner i livet, virker inn p mten vi selv blir mtt p.

Selvvet jeg godt at jeg kan velge. Og jeg har valgt. Jeg kunne fokusert sterkt p alt jeg ikke fr til som blind.
Jeg kan aldrimale huset mitt (med supert resultat)
Jeg kan ikke kjre bil (og det er mange glad for at jeg ikke gjr)
Jeg kan kanskje ikke ha den jobben jeg helst ville ha om jeg satset p gjre hva som helst, helt fritt.
Jeg kanaldri komme bort fra at det ikke se er tungvint og gir sperrer og at mange aldri vil forst hva det er som er mest vanskelig eller upraktisk.
Vi kan alltid fokusere p alt vi ikke fikk! Men hva skjer da? Hva fr vi ut av det?
Min erfaring er at man m f lov til se de sidene som ikke fungerer, f lov til g inn i det og lre leve med det. Det betyr at man ogs m jobbe seg videre og opp igjen og ut. Hvis ikke vil verden bli mer og mer tung og svart.

Jeg er ikke perfekt. Kjre vene, bare spr mine venner og familie. Men jeg gjr ofte valg om hvordan jeg vil takle en utfordring. Og jeg forsker fokusere p alt som faktisk fungerer godt, kan lses eller er mulig.
Dessuten er jeg grusomt nysgjerrig og elsker lre nye ting. Kanskje er det rsaken til at jeg har gjort s mye rart opp gjennom rene. Ofte ting jeg ikke selv har vrt sikker p ville g bra.
Som barn syklet jeg rundt, akte akebrett og fallt stadig og hadde stadig blmerker. Og du verden s glad jeg er for ha ftt lov til det.
Usaturener en av de nye tingene jeg ikke var sikker p at jeg kom til mestre, men ville.
Det samme gjaldt diverse prosjektsknader jeg har skrevet for frerhundklubben eller for ikke snakke om, frste gangene jeg hadde ansvar for arrangere kurs.
Men jeg har vrt heldig. Jeg har vrt "dum nok" til prve og heldig nok, til ha noen rundt meg, som har gitt meg sttte, turd tro p meg og vrt der nr jeg har vrt usikker p resultatet.
Jeg har bommet ogs. Helt klart knelet skikkelig av og til. Men det er ikke farlig knele, hvis man vet at det brkomme nye oppturer.
Derfor tenker jeg selv n hvor ting er litt vanskelig om dagen og jeg ikke vet helt hva som skjer framover, tro at det vil komme lsninger. At de som er rundt meg og jeg vil finne ut hvordan jeg kan bruke resursene mine best mulig, slik at det blir bra bde forandre og meg.
Det betyr ikke at jeg ikke er usikker, eller bekymret, men igjen jobber jeg med meg selv, for se muligheter, finne lsninger og glede meg over smting i hverdagen. Ikke la alt det travle, alt det usikre ta overhnd.

Jeg har en gammel bestefar p 94 r. Og det slo meg i gr, at jeg ikke har noe inntrykk av at han har brukt livet sitt p klage over de helt klare nedturene han har ftt opp gjennom rene, men tvert om krummet ryggen, sett framover og jobbet seg videre. Selv da han ble enkemann for noen r siden, fant han seg overraskende fint tilrette i endrede livsmnster. Jeg er stolt av han. Der har jeg en person se opp til og tenke "han klarte.. " og bruke som "idol" p mitt vis. Og det finnes mange slike flge i sporene til. For meg er ikke Lars Monsen noe realistisk idol. Selvsagt er han flink og kreativ og flott og alt det der, men hans hverdag og nsker ligger s langt fra mine, at det ikke blir noe se opp til. Det er helt ok for meg, for jeg er veldig klar over at vi ikke alle skal vre gode til det samme.

Jeg har gjennom min erfaring i organisasjonsarbeid veldig tro p bruke rette personer til rett ting. Hvis noen er gode p organisering, br de brukes til det. Er noen gode p skrive, br de brukes til det. Det betyr ikke at de ensidig skal brukes til det de kan, men at man skal trekke veksler p det folk er gode p ogs istedet for gjre alle "like gode" p alt.

Oj! Dette ble en tankefull sndagsblogg. Men det er nok en del tenking, som foregr, om dagen inne i tonetinghodet. ;-)

Akkurat n!

Hva drmmer du om gjre, akkurat n?
Hva ville du gjort, dersom penger og tid strakk til?
Dersom ikke noe ansvar eller plikter gjorde at du mtte vre der du er?
Kanskje du kan gi deg selv to minutter, lukke ynene og drme litt?

Fikk du noen fine tanker i hodet? Det gjorde hvertfall jeg.
Jeg drmmer for tida, om reise. Om oppleve nye ting. Kjenne nye lukter, osv.
Jeg vet ikke helt hvor jeg helst ville dra. Sol er en fin tanke. Men samtidig vet jeg av erfaring at jeg har lite tlmodighet med det typiske strandlivet. Samtidig kjenne rjeg at g mot hst og vinter, heller ikke akkurat er lystbetont.
Men reise litt hadde passet meg godt n kjenner jeg.

Og samtidig har jeg ikke motivasjon til organisere noe eller gjennmomfre det akkurat n.
Kanskje mest fordi jeg vet at jeg br og skal vre her jeg er.

Men det er fortsatt lov til drmme litt tross alt!

S i mellomtiden og midlertidig, skal jeg reise p den enkleste mten. Jeg skal finne meg en fin bok og lese den med stor glede.For jeg kan reise langt jeg, i gode bker! Den evnen har jeg hatt siden jeg var liten og lrte lese.

Endelig er Usadagboka "ferdig".

Jeg har konkludert. Usadagboka vil adlri fles ferdig.
S jeg legger like godt ut linken jeg.

http://www.toneting.com/usadagbok1.htm

Den er full av skriblerier, men jeg hper noe, er interesant for andre.