Gps for synshemmede.
Min erfaring fra bruk av gps på Huseby juni 09.
Vi forsøkte 3 systemer:
Wayfinder access for symbian mobiltelefoner med talks som taleprogram.
Mobile Geo for windows mobiler med mobile speak som taleprogram.
Trekker breeze selvstendig enhet tilrettelagt for synshemmede med innebygget tale.
Vi gikk flere ruter med alle enhetene og fikk prøve dem i flere typer miljø. Både friområde og traffikert område. Enkle og mer kompliserte ruter. Vi var brukere med forskjellig grad av syn og med ulik mobityerfaring.
Kurset var godt og informativt.
Felles:
Alle løsningene har en feilmargin på ca. 10 meter. Dette er såkalt gpsdrift og vanskelig å ungå siden vi snakker om at en liten boks skal kommunisere med satelitter veldig langt unna.
Det ble også tydelig for oss at dessto saktere du gikk og når du stod helt stille, var resultatene dårligere enn når man var i bevegelse.
Wayfinder access for symbian mobiltelefoner
Sterke sider:
- Mye muligheter til innstillinger.
- Mulighet til å søke opp adresser og steder
- Den plukker raskt opp posisjonen du er på når den blir slått på.
- Tydelig kart med piler som var lett å se for de som var svaksynte.
- Du kan få annonsert kartdata som gater og interessepunkt selv om du ikke har gått opp en rute i området.
- Innendørs kan man gå gjennom ruta.
- Du kan bruke programmet i modus for fotgjenger eller bil.
- Konkret informasjon og bekreftelseslyd når man skifter retning.
- Lett å lage nye interessepunkt, som annonseres når man nærmer seg dem.
- Grei bekreftelse på at destinasjonen er nådd.
- Man kan koble til små leselister.
Svake sider:
- Rutene man går kan ikke lagres, men lages automatisk ut i fra kartet. Dermed kan man ikke regne med annen veiledning enn der kartet stemmer med terenget.
- Man må manuvrere mye for å innhente informasjon om for eksempel hvordan gatekrysset man kommer til ser ut.
- Lite konkret informasjon om hvor man til en hver tid er.
- Den skifter ikke selv mellom modus for fotgjenger og bil.
- For å få fullt utbytte av utstyret må man bruke en god del tid på å lære seg programmet.
Mobile Geo for windows mobiler
Sterke sider:
- Mye innstillinger.
- Mulighet til å søke opp adresser og steder
- Vibrering med ulik lengde og mønster, gjør det lett å kjenne om man kommer til et kryss eller interessepunkt.
- Den plukker raskt opp posisjonen du er på når den blir satt på.
- Du kan få annonsert kartdata som gater og interessepunkt selv om du ikke har gått opp en rute i området.
- Innendørs kan man gå gjennom ruta.
- Man kan koble til små leselister.
Svake sider:
- Rutene man går kan ikke lagres, men lages automatisk ut i fra kartet. Dermed kan man ikke regne med annen veiledning enn der kartet stemmer med terenget.
- Man må manuvrere noe for å innhente informasjon om for eksempel hvordan gatekrysset man kommer til ser ut.
- Opplevde at den ikke bekreftet at man var kommet til destinasjonen.
- Interessepunktannonseringen er noe rotete.
- For å få fullt utbytte av utstyret må man bruke en god del tid på å lære seg programmet.
Trekker breeze selvstendig enhet tilrettelagt for synshemmede.
Sterke sider:
- Lett å lære seg å bruke. Enkle få og lett kjennbare taster.
- Rutene man går kan lagres. Dette gjør at man kan lagre den nøyaktige ruta man går og ikke en rute laget automatisk ut i fra kartet. Dette gjør at ruter kan legges gjennom friområder uten markerte veier som parker og annet.
- Den plukker raskt opp posisjonen du er på når den blir slått på.
- Du kan få annonsert kartdata som gater og interessepunkt selv om du ikke har gått opp en rute i området.
- Den skifter selv automatisk mellom modus for bil (der den gir mindre informasjon) og fotgjengermodus.
- Innendørs kan man gå gjennom ruta.
- Enkelt (et tastetrykk og stadig automatisk informasjon ) for å få vite hva gata man er på heter og hvilken vei man går. Bekreftelse når man skifter retning eller krysser gater på hvor man er.
- God informasjon om hvordan krysset du kommer til ser ut.
For eksempel 3 veis kryss xvie foran deg x vei på den høyre side og y vei bak deg. Informasjon som er svært nyttig.
- God bekreftelse på at destinasjonen er nådd.
- Lett å lage nye interessepunkt.
- Man kan motta eller dele interessepunkt med andre brukere.
- Man kan motta dele ruter med andre brukere.
- Grei brukermanual som finnes tilrettelagt.
Svake sider:
- Mangel på mulighet til å søke opp adresser eller steder.
- Man kan ikke koble til leselist.
- Nok en enhet man må huske å lade.
Hva skjer i hodet på de som ser?
Men får du noe ut av det, når du ikke ser?, sier de.
Nei, selvfølgelig får jeg ikke det visuelle innblikket du som seende får. Det får jeg jo ikke her hjemme heller.
Og tanken min blir å spørre tilbake. Så det eneste du gjør når du reiser er å se?
Lukter du ikke? Smaker du ikke nye ting? Opplever du ikke med følesansen? Da mener jeg ikke bare fingerføling, men føling med hele kroppen. Kjenner du ikke at du er et annet sted med hele kroppen din? Hører du ikke andre språk, lyder og stemmer?
Det er dette som er med på å lage et bilde av de ukjente stedene for meg.
Selvsagt er også en god ledsager og gode beskrivelser av miljøet vi tar oss fram i helt nødvendig og positivt. En god ledsager kan løfte turen veldig og gjøre inntrykkene mye sterkere. Beskriver man godt hvordan ting ser ut, lar en detaljer som høyde på hus (hvis det er noe uvanlig) eller andre detaljer bli med i beskrivelsen hjelper man på å bygge bildet. En god beskrivelse av fargeskiftene i en soloppgang eller solnedgang er en opplevelse også for meg. Kanskje bør man også snakke sammen, for det er forskjellig fra person til person, hva de ønsker av detaljer og beskrivelser.
Jeg unngår som oftest de typiske utsiktspunktene når jeg planlegger tur, men har ikke noe i mot at andre får lov til å oppleve dem og tenker at vi må gi og ta litt på begge sider om man er på tur sammen.
Det jeg derimot tenker over som den store forskjellen, er at transportetappene innestengt bak glass i enten et fly tog eller i en buss, ikke gir meg noe inntrykk av hva vi reiser gjennom av landskap, uten at noen beskriver.
Det blir liksom bare tomt og konxsentrert om det som skjer inni bilen, bussen eller toget.
Om det da ikke er snakk om å reise med vinduene oppe, slik at lyder og lukter kommer inn. da kan jeg få flere inntrykk. Å reise med kollektivtransport for eksempel gir meg mer innblikk i hverdagen i landet jeg besøker.
Men jeg blir litt trist, når jeg opplever det som om noen mener jeg ikke får noe ut av å reise.
Jeg får ikke de samme tingene ut av turen visuelt sett som en seende, men det er jo da heller aldri målet mitt. Hadde det vært målet, hadde antagelig det å reise heller ikke gitt meg glede.
Men heldigvis lar jeg ikke uvitende fremmede styre livet mitt. Jeg fortsetter å leve ut i fra mine egne premisser og å nyte det å reise.
Lurer på hvor neste tur vil gå!
Synshemmede og arbeid
Kjempe viktig, at Blindeforbundet setter fokus på dette. Synshemmede er ofte ikke gitt de sjansene de kunne fått, pågrunn av lite viten om hva vi kan få til i arbeidslivet. Og det er derfor viktig å få fram det som fungerer og fokus på at vi kan få til mange ulike jobber.
Noe avhenger av syn og synsrest. Noe handler om interesser akkurat som for seende. Og mange synshemmede har svært god utdanning.
Når jeg har vært på samtaler med potensielle arbeidsgivere, har det ofte gjort meg fortvilet, når de ikke tror jeg kan utføre de enkleste ting. Og fokussen er dessverre ofte mot utfordringer og det blir lett feil. Jammen, vi har trapper, sier de for eksempel. Joda, men jeg er ikke blind i beina! Trapper er et problem for bevegelseshemmede, riktig nok, men når min utfordring kun er syn, er trapper uvesentlig. Derimot er det vesentlig for meg, om kommunikasjon foregår via e-post eller gule lapper. Jeg kan kommunisere fint på e-post, mens gule lapper er utilgjengelig for meg, pågrunn av håndskrift. Jeg er avhengig av en del hjelpemidler, men kan utføre mye forskjellig, bare det tilrettelegges.
Ingen av kundene jeg snakker med i min jobb, har peiling på at jeg ikke kan se. Hvorfor skulle jeg fortelle dem det? De trenger ikke vite det, for at jeg skal gjøre jobben min. ;-)
Men en ting er å få til en jobb rent praktisk. Det sosiale på arbeidsplassen er også viktig. Og her har vi delvis et ansvar selv i å involvere oss og de andre i å la de andre involvere oss. Jeg merker at mine kolegaer begynner å slippe fokussen mot synet mitt og snakke om hverdagsting som klesvask, barneoppdragelse, middagstips, bøker og filmer. Deilig!
Som med så mye, tror jeg det handler om kunnskap og sikkerhet. Når man lærer å kjenne noen i en annen situasjon enn oss selv, brytes fordommer og kommunikasjonen blir bedre.
I starten og også underveis når situasjoner oppstår, tror jeg åpenhet både fra den som er synshemmet rundt hva som kan gjøres og ikke og fra de seende i å prøve å finne løsninger, lytte og prøve å "se" litt med andre øyne er viktig. Jeg må være ærlig på sterke og svake sider, vurdere hva jeg kan gjøre rent fysisk, men som det tross alt er enklere at en seende kolega hjelper meg med, mens jeg kanskje tar andre oppgaver jeg gjør raskere. Arbeidsgiveren min fortjener at jeg er ærlig og prøver å gjøre mitt beste. Mens jeg mener at mange flere synshemmede fortjener en sjans i arbeidslivet for å kunne få lov til å vise hva man kan få til!
Lys
"faktarute: Jeg regnes som blind. Likevel har jeg igjen noe lyssans.
Jeg fikk en skade i øynene etter at jeg ble født 3 måneder for tidlig.
Dette gjør at det hos meg, kun er lys, som når gjennom forkalkninger i øynene."
Lys!
Jeg er under to år, og står med armene opp mot det varme lyset. SOL!
Sola sender skrå stråler gjennom vinduet og leker mellom sprinklene i barnesenga.
Sola er noe å strekke seg mot. Sola gir varme og solskinn er lys. Lys er viktig for meg.
Jeg kan fokusere mot lyset og holde blikket sperret opp mot lyset og nyte det.
Synsinntrykk overskygger alt!
Lys er noe av det første jeg kan huske. Sola er en kilde, som kunne få meg til å krabbe opp og ønske meg ut!
Etter hvert som jeg vokser til, blir jeg funnet klatrende opp mot lyskilder.
En dag blir jeg også funnet stående og strekke seg opp i vinduet for å prøve å komme nærmere sola. Kliss naken, slik jeg ble skapt. Vil ha sol på hele
kroppen. Da er jeg tre og i følge min noe innhabile bestemor et alldeles nydelig syn!
Som voksen er fortsatt sol av de tingene, som gir meg glede. Ordet solskinn er et av de ordene, som gjør meg mest glad.
Det er også en av de ¿seordene¿ jeg føler jeg forstår.
Beskriv sola for en som aldri har sett lys.
Det er like vanskelig som å forklare hvordan det føles å bli forelsket.
Du kan gi tilstanden ord, men du kan aldri beskrive hele følelsen. Slik er det også med lys.
Sola gir varme og lys. Varmen kan føles. Varmen kan man uten syn helt klart registrere. Men lyset. Beskriv lyset.
Her utfordrer jeg de som tør til gjerne å forsøke i kommentarfeltet! Dere er hjertelig velkommen til å forsøke.
Beskriv forskjellen på det klare tindrende lyset, som kommer en vinterdag når sola speiler seg i snøhvite vidder og når sola skinner svakere og svakere
i en solnedgang. Beskriv solhete dager i juli med sin intense nådeløshet.
Forsøk å Beskriv lyset, når sola leker sisten bak skyene, kommer gjennom glimtvis eller kun kan skimtes ¿der borte¿.
Beskriv forståelig uten "se ord" og synsreferanser hvordan sol og skygger leker og forklar fullt ut hva lys er.
Noe annet jeg har lurt på, er om det går ann å gi en god forklaring på hvorfor sola er så viktig for oss, som kan se den.
Umulig å forklare fullt ut, men uansett så vidunderlig.
Vitenskaplige svar har vi mange av. Sollys er sundt for oss i passe doser. det gir tilskudd av nødvendige vitaminer og virker godt på søvnmønster og hele
helsen til personen. Vi kan måle, veie og vite. Likevel mangler vi ord når det kommer til ting som å forklare hvordan farger, lys og synsinntrykk virker
på menneskene.
Er dette fordi vi aldri har forsøkt? Nei det er fordi det setter så utrolig store krav til vår fantasi. Krav vi sjelden tør slippe til.
Synsinntrykk av denne typen, er så selvfølgelige for de aller fleste at man derfor ikke har funnet det nødvendig å forklare dem.
Noen få mennesker er gitt den gaven å kunne beskrive lys, synsinntrykk og farger på en måte, som gir alle også den blinde et indre bilde. En sjelden gave,
som jeg vil vokte med intensitet og med lysets egen kraft.
Gode forklaringer er for meg gull verdt. Jeg elsker enkelte personer sin evne til å beskrive personer, situasjoner, miljøer og det de ser. Ikke alltid
nødvendig med mange ord, men gode ord.
Gå ut i dagen din og se deg rundt!
utfordrende dag.
En lyd, som hvertfall jeg blir veldig trøtt av.
55 mennesker i en møtesal uten vifte gir også mindre og mindre oxygen. Så gjespefrekvensen l\blir mer og mer aktiv.
Temaene er interesante nok, men jeg klarer ikke alltid å engasjere meg likevel.
Gleder meg til pause snart, må jeg innrømme.
Jeg er aktivt med i de ulike sakene på møtet, men det er deilig å sitte nært vinduet, slik at man kan styre litt.
Etter en god lunsj hjalp det virkelig med en tur ut i sola med hundene.
mobiltelefoner og synshemmede
på senteret til Norges blindeforbund i Hurdal.
Vi hadde i går kveld kurs i ulike tilrettelagte mobiler for blinde og svaksynte.
Det var fasinerende å høre på i utganspunktet skeptiske synshemmede som plutselig fikk følelsen av at de kunne bruke en mobil akkurat som sine seende venner og bekjente.
Spesielt en del eldre ble veldig glade over å se at det finnes enkle løsninger for oss som ikke ser.
Det finnes både teleffoner med tydlig display og forstørret skrift og for blinde med syntetisk tale som leser displayet. I tillegg finnes det også
noen telefoner med større taster og godt mellomrom mellom tastene.
Det var en interessert og aktiv gjeng som var aktiv helt til kvelden senket seg.
Selv har jeg hatt mbil med tale i snart 3 år, men det er fortsatt et av de virkelig gode hjelpemidlene.
Fredagen ble for noen av oss avsluttet med en tur med noen ivrige førerhunder, som gjerne skulle ha litt luft etter en kjedelig kveld.
5 glade lakser av noen Labradorer løp på senterets lukkede område og koste seg veldig.
Dagens sitat: "
So tired of the straight line, and everywhere you turn
There's vultures and thieves at your back
The storm keeps on twisting, you keep on building the lies
That you make up for all that you lack
It don't make no difference, escaping one last time
It's easier to believe
In this sweet madness, oh this glorious sadness
That brings me to my knees Sarah McLachlan"
Herlig! Snakkende minibanker på vei!
Jeg vet det har vært jobbet med lenge, men nå er det en realitet. Hurra!
Så får vi håpe de andre kommer etter så snart som mulig. er de litt smarte nå, så skjønner de at det kan være lurt å samarbeide med Nordea om dette.
Ordningen er slik at teksten fra skjermen leses med en stemme i en ørepropp. Du må selv ha med deg øreproppen, men det er jo ikke noe problem. Mange har jo uansett en mp3spiller eller annet.
Stemmen er ingen syntetisk stemme, men en innspillt menneskestemme. Heldigvis!
Det går heller ikke an å smugkikke oss i "kortene" for skjermen kobles ut, når talen kobles inn. Smart!
Dette blir bra!
Godt å slippe seendes hjelp på dette området. Ikke minst siden det blir færre og færre bankfilialer rundt omkring.
Gledelig nyhet synes jeg
Det er godt, når noen ser andres behov og man tar problemene på alvor og faktisk gjør noe med dem.
Det er oppmuntrende med små gjennombrudd, for da føler nok mange av oss at det tross alt nytter å jobbe for å få bedre tilgjengelighet.
Det er masse ting å ta tak i hele tiden, men derfor ekstra viktig med småting som nytter føler jeg.
Et annet eksempel er den tilrettelagte kodebrikken Gjensidige Nor laget til sine synshemmede kunder også. Der kan du enten lese av koden i store tall, eller bruke tale via ørepropp. Egen spesialdisignet brikke, som faktisk fungerer og som jeg må si jeg er så lag for å ha fått, siden jeg nå kan bruke nettbank og telebank selv. Frihet som er viktig og som andre tar som en selvfølge, men som jeg nyter som så mye annet i hverdagen min.
Det er på et vis ikke noe problem å ikke se..... bare så inderlig tungvint og når man møter folk som verken vil eller ønsker å se løsninger også, kan man få følelsen av å slåss mot en som er fyllt med en blanding av leire og bamsemomsskum. i hodet.
Heldigvis finnes det noen som gløtter på sløret av uvitenhet og jobber positivt og all ære til dem!
Dagens sitat: "La ikke en liten diskusjon ødelegge et godt vennskap "
Foredrag og tur ... eller var det motsatt.
På turen oppover til hotellet, stoppet vi for shopping på Otta og benyttet oss av noen tilbud på sengetøy. Greit med noe tilskudd, for enkelte ting må jo skiftes ut av og til. ;-) Spisete middag og tok det med ro.
Vel oppe på hotellet, ble det en stille kveld med forberedelser før dagens jobbing.
I dag fikk vi en lang god frokost på hotellet, før vi dro til skolen i Lom, der jeg skulle ha foredrag om det å leve som synshemmet og hvordan best tilrettelegge ledsaging av synshemmede.
Det var 18 deltakere og vi holdt på både med teori, viste en video og folk fikk prøve seg i praksis med simuleringsbriller og skjerm foran øynene for å simulere svaksynthet og blindhet. De trente på å ledsage hverandre og på å gå
alene.
Responsen var positiv fra deltakerene. de som hjalp til lokalt gjorde en kjempe fin jobb.
Doffen fikk masse klapp og kos. Siden han ikke var i sele, var det greit. Han er veldig sosial og koste seg over både å ligge stille og rolig mens det var foredrag og å få sin dose klapp når det var pause.
Været var veldig variert. I løpet av lørdag, fikk vi regn, sol og snø. ;-)
Vi kjørte hjem og var hjemme ved sju tida. Fin dag og jeg er veldig fornøyd.
Det er hyggelig å treffe nye mennesker og å reise litt. Har vært mye hjemme nå flere månder, så det var godt å komme ut og oppleve noe annet og få nye erfaringer og innspill. ;-)
Ikke det, at det ikke skjer noe i hverdagen, men andre innspill var kjærkomne likevel følte jeg.
Dagens sitat:
"Moren min sier at jeg går henne på nervene, enda jeg står helt stille.
(Sigurd, 6 år) "
Hva vet man?
For eksempel lurer jeg av og til på hva andre tenker om det å leve uten å se.
For det jeg oppfatter, er at det mange tenker på som det vanskeligste, kanskje ikke ville være slik når man kom til realiteter.
Akkurat der føler jeg jo at jeg vet en god del. Jeg vet mye om praktiske ulemper og også mye om hvor mye jeg føler jeg stadig lærer om både det å leve generelt og det å finne sin ?plass? i livet på godt og vondt.
Men jeg vil jo aldri med sikkerhet vite hvordan livet mitt hadde vært, dersom jeg hadde fullt syn.
Jeg kan anta, men er mine antagelser like usikre som de antagelsene de som ser kan gjøre av hvordan det oppleves å ikke se?
Like mye bygget på det jeg tenker ut i fra det utgangspunktet jeg jo har i mitt liv nå.
Jeg er ofte ute og forsøker å lære folk i alle aldre om hvordan det er å leve som synshemmet.
Jeg skjønner at jeg kun kan gi et glimt inn, men gjør så godt jeg kan.
Tror det er en viktig jobb både å prøve å dele tanker om rent praktiske løsninger og også hva som er dumt.
Det overrasker av og til meg hvor mange som uten egentlig å være seg selv bevist at de gjør det, gir meg inntrykk av at de enten tror jeg ikke kan gjøre ting jeg vet jeg kan, eller også det motsatte. Ofte spør de ikke heller. De bare konkluderer.
Og ja, da, selvsagt jeg gjør det jeg også, men kanskje har jeg lov til å håpe at jeg er litt mer bevisst på det, siden jeg opplever diskriminering i utrolige sammenhenger og også siden jeg forsøker å være åpen for andre måter å løse ting på.
Men jeg vet ikke!
Tankefull
I dag satt jeg og tenkte litt over dette med å ikke se og frihetsberøvelsen jeg delvis og periodevis føler jeg opplever.
det å ikke se, gjør at jeg føler meg tidvis mobiltetshemmet mer enn synshemmet. det er ikke nødvendigvis det å ikke se som i seg selv er tfordringen, men resultatet av det å ikke se.
det at du ikke kan engang finne de varene du vil ha i en butikk, uten noens hjelp. Faktisk er netthandling sånn sett mer rettferdig. der slipper vi ofte å stå i køer og kan skaffe samme ifnormasjon og spørre ekstra på mail og som oftest har bedriftene også tid til å svare, siden de jo vil selge. ;-)
Ikke det at ikke butikker også er flinke. Jøss, jeg kjenner butikkansatte, som strekker seg mer enn langt for å bidra og er evig takknemlige for det de gjør
Men det er slitsomt å leve slik at man er avhengig av andre.
Mine valg får hele tiden konsekvenser for andre og også meg selv.
Jeg mener ikke at det til en hver tid føles slik, men av og til har jeg så lyst til å få være spontan og bare gjøre noe ut i fra ren og skjær lyst. Kaste meg på flyet til London og shoppe i to dage rog dra hejm.
Jeg vet jo ikke om jeg ville gjort det, dersom jeg kunne det, men likevel.
Jeg vil kunne besøke noen uten å planlegge alle detaljer. Joda, hvis man er tøffere enn meg, gjør man nok det i større grad, men jeg er ikke tøffere enn meg. ;-)
Jeg reiser masse jeg. Føler faktisk at det er noe av det jeg på et vis mestrer, men det må jo planlegges uansett. Skal jeg skifte transportmiddel, må jeg finne ut vhordan jeg får gjort dette på en fornuftig måte. Hvis ikke, er jeg like langt. ;-)
Jeg kan selvsagt ta ting på sparket og satse på fleksible medpassasjerer og deres velvilje osv. men det er liksom ikke helt min greie bestandig.
vel.. vel, dette var dagens dråper av "reallife" for meg.